INP vurderer dagens rus- og rehabiliteringspolitikk som lite fungerende.
Narkotiske stoffer og Rusreformen
INP vil støtte intensjonene i den pågående rusreformen, der tyngre rusavhengige ikke skal staffes for å inneha egne brukerdoser, men tilbys behandling. Vi mener at ungdom under 18 år og andre som eksperimenterer med stoff og som ikke betraktes som tyngre avhengige, ikke skal komme inn under de nye bestemmelsene.
INP vil jobbe for at politiet og kommunene med de lokale helsetjenestene får verktøy, skolering og midler for å håndtere denne reformen på en god måte før reformen innføres.
INP vil støtte tiltak nasjonalt og internasjonalt i arbeide for å stoppe illegal innførsel og omsetning av tunge narkotiske stoffer som fører med seg mye kriminalitet og vold i omsetningsleddene.
INP er kjent med at omsetning og forbruk av narkotiske stoffer er størst og økende blant de mest ressurssterke i samfunnet. Lover og regler skal håndheves likt også for denne gruppen, og vi henviser også til de tanker vi har rundt behandlingsforløpet for dem som søker hjelp for å komme ut av sitt rusproblem.
Forebygging
INP ønsker å støtte folkelige og forbyggende initiativ til opplysning om skadevirkningene av overdreven bruk av rusmidler. Vi mener det er mange mørketall i statistikken over ulykker, vold, sykdommer og dødsfall som er en konsekvens av rusmisbruk, men som havner i andre statistikker. Ellers er det gledelig at alkoholbruk blant de yngste stadig går nedover, vi frykter at noe av årsaken kan skyldes at alkohol byttes ut med andre rusmidler, og at faktiske opplysninger om de negative konsekvensene ikke når denne utsatte gruppen.
Alkohol, narkotiske stoffer og piller
Alkohol er et nytelsesmiddel med lange tradisjoner i mange kulturer og spiller en viktig rolle i mange næringer.
INP vil derfor ikke støtte unaturlige og uhensiktsmessige lover og regler som begrenser tilgangen eller mulighetene for produksjon og omsetning, men heller se på en oppmykning i regelverket der dette er hensiktsmessig for næringen og forbrukeren.
Vi har dessverre, og vil alltid ha en ca. 10 % andel i befolkningen som utvikler sykdommen alkoholisme.
INP mener at tiltakene når sykdommen alkoholisme får konsekvenser er uhyre viktig. Vi vil jobbe for en kontinuerlig behandlings og oppfølgingsordning uten hull.
INP vil se på samhandlingen mellom helsevesen, rusomsorgen, NAV og arbeidsgiver. Sykdommen alkoholisme må håndteres på en respektfull måte som alle andre sykdommer, og det må bli mer åpenhet og forståelse for både alkoholikeren og alle maktesløse pårørende.
INP er klare på at når alkoholikeren ikke lenger mestrer livet og ber om hjelp, så skal samfunnet stille opp med fungerende og effektiv behandling. Ifølge tusenvis av tørrlagte alkoholikere, er det å slutte å drikke et uvesentlig problem, men utfordringen er å ikke begynne igjen. Disse beskriver sykdommen som åndelig, progressiv og kronisk, og de aller fleste har fått nye edrue og rike liv, gjennom behandling knyttet til 12-trinnsprogrammet og med behandlere som er tørrlagte alkoholikere og med relevant tilleggskompetanse.
I USA vektlegges en CV med opplysningen «tørrlagt alkoholiker ved hjelp av 12-trinnsprogrammet» positivt, da disse vurderes som svært ærlige, åpne og med selvinnsikt.
INP vil arbeide for at det til enhver tid finnes tilgjengelige behandlingsplasser, offentlige eller private, som kan ta imot en rushavhengig som ber om hjelp.
INP vil ha fritt behandlingsvalg blant disse, og øke ettervernet.
Dette gjelder også narkomane og pillemisbrukere, som har utviklet avhengighet på lik linje med alkoholikere, og kan behandles etter samme lest. Forskjellen er at abstinensene etter langvarig bruk an narkotiske stoffer og piller varer mye lengre og krever kyndig nedtrapping.
INP er kjent med at mange liv går tapt mens man venter på ledig behandlingsplass i det offentlige og at private institusjoner med ledige plasser blir for dyre for mange trengende.
INP vil arbeide for å få på plass en refusjonsordning med de private institusjonene som ikke har slike. De institusjoner som jobber etter 12-trinnsprogrammet har også identiske opplegg for andre åndelige avhengighetssyndrom i tillegg til rus og piller, så som spilleavhengighet, overspising, sexavhengighet og mange andre.
INP ser på investeringen i denne type behandling som utgift til inntekts ervervelse for samfunnet og ikke minst for all lidelse som oppstår rundt en rusavhengig. Behandlingsperioden må, ut fra individuell vurdering, være av en slik lengde at behandlingsprogrammene kan gjennomfører fullt ut, og det bør være obligatorisk med oppfølgingsopphold, og deltagelse i lokale felleskap (AA/NA).
INP vil også arbeide for en optimal individuell og tilrettelagt oppfølging etter endt behandling innen rusomsorgen, basert på hvilke behov hver enkelt har, og over den tid som ansees som nødvendig. En person som har blitt behandlet og er i tilfriskning, skal og bør ha et automatisk vern og nettverk rundt omsorg i lengre tid etterpå. Mange vil trenge hjelp til å rydde opp i konsekvenser også. Arbeidstilrettelegging, arbeidstrening, utdanning og andre aktiviteter som gir hverdagen en mening og en utfordring er viktig. En rusmisbruker i tilfriskning vil trenge trygge rammer, samt meningsfylte og positive aktiviteter å fylle tomrommet uten rusen med.