VISJON

Europas friskeste befolkning innen 2040
Vår visjon er at skal alle leve lengre, med bedre helse, i sine hjem eller i omsorg i sitt lokalmiljø. Vi vil ha et helsevesen hvor vi har integrert helse og omsorg, og hvor fokuset er på forebygging og hjelp til selvhjelp. Når sykehusbehandling er nødvendig, og ikke kan tilbys lokalt, skal dagbehandling være normen. Men uansett hvor, så skal det tilbys behandling av høyeste kvalitet og sikkerhet, med pasienten i sentrum for alle avgjørelser. Det skal være fokus på å sikre at folk kommer hjem til seg selv eller sitt lokalmiljø så snart som mulig, med minimal risiko for reinnleggelse

INP bygger sin politikk på folks erfaringer, sunn fornuft, etikk, faglig, vitenskapelig og forskningsbasert kompetanse, menneskeverd, menneskerettigheter og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). I dag hviler dessverre mye av rikspolitikken på ovenfra-og-ned-systemer, der enkeltmennesket ofte blir overlatt til å klare seg som best det kan. Vi snur pyramiden. Systemene er til for innbyggerne – ikke omvendt!

SKAPE EUROPAS BESTE HELSE-, OMSORGS- OG VELFERDSORDNINGER

Omsorgs- og velferdsunderskudd
Samfunnet taper på usikre jobber innenfor blant annet helse og omsorgsektoren.
INP vil jobbe for at staten skal ta sitt ansvar med å sikre faste hele stillinger, og at vi har det kompetanseløftet vi trenger i det offentlige helsevesenet

Nei til modellen i samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen som ble innført i 2012 er i stor grad mislikt og utskjelt. Samhandling er jo et ord som høres vel og bra ut – det ligner på det mer brukte og vanlige ordet samarbeid – som det jo er vanskelig å være motstander av. Problemet med samhandlingsreformen er at den hovedsakelig ikke har hatt samarbeid som mål, men reduksjon av offentlige helseutgifter. Det er altså et spare- og effektiviseringstiltak. Samhandlingens fremste mål er å redusere kostnadene ved å sørge for at pasientene har kortere liggetid i sykehus for å si det enkelt.

Løsning: Ett forvaltningsnivå
INP er i mot den styringsformen som myndighetene har innført for helse- og omsorgssektoren. Styringsformen er uttrykk for en ideologi som fortrenger de humanistiske idealene og undergraver det tradisjonelle verdigrunnlaget for helseprofesjonene. Den virker demoraliserende og fremmedgjørende, hemmer helsearbeiderne i å utøve faget sitt, og fører til kompetanseflukt. Resultatet blir dårligere helse- og omsorgstjenester, noe som særlig går ut over de svakeste i samfunnet.

INP ønsker ikke at velferdsstaten defineres som et konkurranseorientert marked. Vi deler ikke den ensidige troen på at konkurranse og økonomiske incentiver vil drive frem en positiv utvikling når det gjelder faglige, organisasjonsmessige og økonomiske forhold i helse- og omsorgssektoren

INP vil ha et system som er til pasientenes beste. Samhandlingsreformen har ikke fungert til det beste for pasienten. At pasientene blir uønskede utgifter på forskjellige nivåer er hverken helse- eller samarbeidsfremmende. Ett felles forvaltningsnivå vil legge bedre til rette for gode tjenester. Samhandlingen må foregå mellom ulike behandlere og ikke mellom økonomer. Ett forvaltningsnivå vil muliggjøre samhandling mellom fastleger, fysioterapeuter, logopeder, sykehus, daginstitusjoner, psykologer og andre som er ment å skulle bistå innbyggere med ulike behov (som NAV, arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner) på en helt annen måte enn i dag

INP vil sikre innbyggerne de tjenester folk behøver.
Samfunnet og helsetjenestene skal forebygge, behandle og rehabilitere.
NAV skal hjelpe mennesker som har utfordringer, i og utenfor arbeidslivet.

Ledelse
  • En tydelig, helhetlig politisk ledelse av helse- og omsorgstjenestene.
  • Arbeide for ett felles regionalt forvaltningsnivå̊ for helsetjenestene.
  • Styrke helseinstitusjonenes autonomi, dens lokale forankring, og det selvstendige ansvar for behandlingen.
  • Styrke den faglige styringen av helse og omsorgstjenestene. Fagfolk skal gis større tillit og ansvar for å utøve faget sitt til beste for pasienten. Det vil styrke tilliten til helsetjenesten, til den enkelte helseansatte og øke den indre motivasjonen.
  • Innføre ledelsesmodeller som vektlegger tilrettelegging fremfor styring.
  • Økt bruk av kombinerte stillinger hvor lederfunksjon kombineres med direkte pasientrettet arbeid.
  • Bruk av åremål ved ansettelse i de øverste stillingene i helsesektoren.
  • Åpenhet i alle beslutninger. Demokratiet skal ha innsyn i utviklingen av helsetjenesten. Lojalitetsplikten er til hinder for dette, den beskytter omdømmet, ikke pasient, ansatte eller helsetjenesten. Et oppgjør med fryktkulturen er tvingende nødvendig.
Tjenestetilbud
  • Dimensjonering av tjenestetilbudet basert på realistiske analyser av brukernes behov.
  • Gjeninnføring av støttepersonell ved helse- og omsorgsinstitusjonene.
  • Erstatte innsatsstyrt finansiering med rammefinansiering.
  • Avvikle ordningen med driftstilskudd og innføre reelt, fritt behandlingsvalg.
  • Nasjonal bemanningsnorm i omsorgstjenesten. 100% stillinger skal være normen.

HELSESEKTOREN

Dagens sterke tendens til todeling av helsevesenet må motarbeides.
«rekruttering/utdanning og akseptable arbeidsforhold»

Tjenestetilbud
  • Styrket tilgang til fysioterapeuter og psykologer i kommunene. Dette må ses i sammenheng med rekruttering/utdanning og akseptable arbeidsforhold
  • Flere sykehjemsplasser, og styrket botilbud for eldre som ikke klarer seg i egen bolig. Det må være akuttplasser på sykehjem til dem som kommer fra sykehus og ikke kan bo hjemme med en gang.
  • Intensivkapasiteten må økes betraktelig. Dette må ses i sammenheng med rekruttering/utdanning og akseptable arbeidsforhold Sørge for fleksibilitet til å kunne håndtere katastrofer over hele landet
  • Redusere sykehuskøene med flere avtalespesialister
  • Øke poliklinisk kapasitet og antallet sengeplasser i sykehusene. Avvikle køene
  • Styrket geriatrisk tilbud.
  • En stor og reell satsing på rehabilitering og habilitering.
  • Det skal til enhver tid være akuttplasser ved sykehjem i alle kommuner, slik at de som ikke har mulighet til å bebo aldershjemsplass skal ved behov være garantert ledig seng ved et sykehjem.

KVALITET OG UAVHENGIGHET
Økt trygghet for pasienter, pårørende og ansatte
Kvaliteten på helsetjenestene er livsviktig. Gode arbeidsforhold for ansatte i helsevesenet er avgjørende for tjenestenes kvalitet. Det samme er evnen til å lære av feil og åpenhet rundt kvaliteten i alle ledd.

INP vil:
  • Avvikle dagens praksis med hasteutskrivning fra sykehus for å oppnå kunstig pasientdekningsgrad. Det utføres i dag mye transport av langtidssyke på ettermiddag/kveld, noe som er svært uheldig, og skal avvikles.
  • Sikre gode arbeidsforhold for helsearbeidere i hele helsesektoren; praktisk, gjennom økte tillitsgrep og ved mindre kontroll og dokumentasjon.
  • Arbeide for færre pasientskader og uheldige hendelser i helseinstitusjoner.
  • Etablere en egen fagrevisjon av helseinstitusjonene.
  • Innføre aktive tiltak for å redusere feil-, over- og underbehandling. For å kunne utføre den oppgaven må det være god bemanning og god kompetanse. Vi må passe oss godt for å ikke øke byråkratiet, det er antall kompetente ansatte som er det avgjørende for at oppgavene blir utført slik de skal, til beste for pasienten.
  • Søke å redusere antall uføretrygdede gjennom raskere helsehjelp, bedre rehabiliteringstilbud og bedre tilrettelegging for arbeidslivet.
  • En Tilsynsmyndighet skal være uavhengige og ha mulighet til å ilegge økonomiske og andre sanksjoner.
  • Helsetilsyn og Fylkesleger skal være selvstendige organer som ikke er underlagt Helsedepartementet.
  • Gjennomgå praksis i Norsk Pasientskadeerstatning med siktemål å styrke pasientenes rettigheter ved pasientskade. Her må man bla se til saksbehandlingstid.
  • Arbeide for en kulturendring med økt åpenhet om feil og mangler i tjenestene.
  • Bryte ned system-pynting og omdømmebygging for heller å styrke tjenesten; blant annet ved å fjerne lojalitetsplikt, øke demokratisk innsyn og bygge reell tillit i befolkningen.
  • Utvikle et godt og trygt varslersystem og et reelt, juridisk og praktisk varslervern.
  • Ha systemer som har sin lojalitet festet i ett felles mål: best mulig tjenester til befolkningen.
  • Sikre at en felles IT-løsning for alle helseinstitusjoner raskt kommer på plass gjennom å anskaffe ferdig utprøvde og kvalitetssikrede løsninger. IT løsninger har vært en vanvittig utgiftspost gjennom mange tiår, generelt har det vært en altfor ukritisk holdning til at IT løser alle problemer. Kostnader knyttet til tidligere forsøk bør komme fram.
  • Sette pristak for leie av hotellrom og boliger – markedspris i privatmarkedet
  • Begrense unødig møteaktivitet. Benytte moderne samhandlingsplattformer og verktøy for bedre tidsforvaltning Vi må ha ledere som tillit og kunnskaper nok til å oveflødigjøre de fleste utredninger og arbeidsgrupper
  • Sikre at ressursene anvendes til pasientbehandling.
  • Forskjeller i symptomuttrykk mellom menn og kvinner må understrekes i medisinsk utdannelse for å unngå feildiagnoser. Dette redder liv. Det er en kjensgjerning at kvinnehelse tas for lite på alvor.
  • Innbyggernes behov skal gjenspeiles i helsetilbudet.
  • Alle ledd av helsetjenesten skal forankre sin lojalitet i pasientens behov for forebygging, behandling og rehabilitering. Vi må bruke mer ressurser til behandling, og mindre til systemdrift.
  • Rask tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester for alle som trenger det
  • En sunnere befolkning gir et sunnere samfunn. En reell satsing, vil gi mange mennesker et bedre liv.

Trygghet og god sivil beredskap i hele landet
Når det er akutt behov for helsehjelp, er tid og nærhet helt avgjørende faktorer for utfallet.
Trygghet for liv og helse dreier seg dessuten om mer enn sykdom og skader hos enkeltpersoner. Vi må også ha kapasitet som tar høyde for større katastrofer og flere hendelser samtidig. Den sivile beredskapen må rustes opp, ikke svekkes. Covid pandemien viste oss at beredskapen var særdeles svekket. God beredskap fordrer at det finnes en overkapasitet som kan settes inn når den trengs. Økte trusler ved blant annet ekstremvær og terrorisme, forsterker behovet.

INP vil:
  • Beholde og utvikle lokalsykehusene for å sikre befolkningens nærhet til fødsel og akutthjelp.
  • Sørge for god ambulanseberedskap i hele landet med biler, helikoptre, fly og båter, tilpasset regionale behov.
  • Styrke legevaktene og sørge for flere ressurser til legevaktleger som kan foreta hjemmebesøk.
  • Jobbe mot et større fellesnordisk helsesamarbeid.
  • Sikre at nødnettet bygges ut i hele landet.
  • Legge til rette for tett samarbeid mellom nødetatene og den viktige frivillige beredskapen i samfunnet.
INP vil ha en omvendt pyramide
Organiseringen av helsetjenestene er i dag topptung, mens det kuttes og tynnes i helsetjenestene. Antallet direktørstillinger har økt kraftig. Det er på høy tid å snu pyramiden; kuttene skal fra nå av foregå i systemets topp: i byråkrati, konsulentvirksomhet, administrativ ledelse og målstyring. Det innsparte skal investeres i bedre tjenester til befolkningen. Ved å snu pyramiden, etter modell fra Ringerike Sykehus - følger også kravene om ny type ledelse. Etikk og moral må være ledende gjennom alle ledelsesledd. Helseledelsens primære ansvar er å løfte frem og legge til rette for velfungerende systemer for dem helsesektoren er til for: pasienten og de helseansatte. Ledelse er så mye mer enn dagens administrasjon og styring.

Samfunnsansvar og etikk
Helse angår alle, uansett alder. Våre helsearbeidere utøver et viktig samfunnsoppdrag, og de må kunne forvente at systemet best mulig tilrettelegger for at de skal få utført jobben på en god måte. Samfunnsansvar og etikk må tas på alvor i alle ledd og skal være styrende på overordnet nivå. Pasientenes behov skal ivaretas på en etisk, moralsk og medisinsk forsvarlig måte. Etisk ledelse vil sikre at etikken blir en helsepolitisk rettesnor – også for helseadministrasjonen – i langt større grad enn i dag.

En dysfunksjonell styring- og finansieringsmodell

Et viktig formål med innføringen av helseforetaksreformen var effektivisering. "Mer helse for hver krone". Men sannheten er at Norge bruker ikke mest penger på helsevesenet enn andre land i Europa, dersom du regner pleie og omsorg utenfor, og justerer for prisnivå. Sykehus er ikke produksjonsbedrifter, men problemløsende kunnskapsorganisasjoner. Foretaksmodellen bringer med seg mistillit, konkurranse, økonomifokus, og lojalitet oppover istedenfor til pasienten og kollegaer.
Erfaringen med New Public Management inspirert ideologi i Helseforetakene er at den reduserer fagpersonellets mulighet for å kunne gjøre optimalt arbeid overfor pasientene. Vi må vekk fra at pasientbehandling er "produksjon", ventelister er "ordrereserver" og avdelinger er "resultatenheter". Å hjelpe syke mennesker skal ikke omtales som "verdiskapning".
  • Den omseggripende registreringen avler et stadig større byråkrati, og er en ustoppelig tidstyv.
  • Rangering og belønning / straff på kvantitative mål inviterer til manipulering med registreringer og resultater.
  • Fokus på bestemte mål fører til neglisjering av alt som ikke skal registreres.
  • Det er viktigere å nå målene enn å ta ansvar for kvaliteten på det som leveres.
  • Overdreven målstyring kveler kreativitet og selvstendig ansvar hos de som skal utføre jobbene.
  • Medarbeiderne blir mer opptatt av seg selv og hvordan de ligger an i forhold til satte mål enn av å dele kunnskap og samarbeide med andre.
Ny organisering av Helse- og omsorgstjenestene
INP vil fjerne bestiller-/utførermodellen innenfor helsetjenesten som karakteriserer dagens norske helseforetak. Omstillingen skal skje gradvis gjennom avvikling av "butikktenkingen" i spesialisthelsetjenesten og omgjøre hele helsetjenesten til en statlig forvaltningstjeneste, både i og utenfor sykehusene. Helsetjeneste skal være gratis og tilgjengelig for alle, også medisiner når de er forskrevet av lege.

Vår visjon
er at skal alle leve lengre, med bedre helse, i sine hjem eller i omsorg i sitt lokalmiljø. Vi vil ha et helsevesen hvor vi har integrert helse og omsorg, og hvor fokuset er på forebygging og hjelp til selvhjelp. Når sykehusbehandling er nødvendig, og ikke kan tilbys lokalt, skal dagbehandling være normen. Men uansett hvor, så skal det tilbys behandling av høyeste kvalitet og sikkerhet, med pasienten i sentrum for alle avgjørelser. Det skal være fokus på å sikre at folk kommer hjem til seg selv eller sitt lokalmiljø så snart som mulig, med minimal risiko for reinnleggelse. INP vil ha samarbeid, samvirke og partnerskap med pasienter og frivillig sektor over hele Norge, at investeringene fortsatt skal skje i offentlig og ikke i privat sektor. Vi ønsker økt fleksibilitet og levering av tjenester lokalt, og økt åpenhet og ansvar overfor befolkningen.

Overordnet målsetting
  • Alle skal få en god start i livet og leve lengre og friskere liv.
  • Pasienter skal få leve hjemme eller i sitt nærmiljø og behovet for sykehusinnleggelser skal reduseres til et minimum.
  • Helsetjenestene skal være trygge for alle – hele tiden.
  • Alle skal ha en positiv opplevelse i møtet med helsevesenet.
  • De ansatte skal føle seg støttet og engasjerte.
  • Tilgjengelig ressurser skal brukes på best mulig måte.

INP ønsker et alternativ til konkurranse og markedssimulering innenfor helseforetaksmodellen og i spesialisthelsetjenesten. Stykkprisfinansiering, lønnsomhetsregnskaper og ekspertstyrer er uten god forankring hverken i helsefagene eller i politikken.

INP ønsker slutt på en sykehussektor som leker butikk, der fagfolkene utmattes av fokus på konkurranse og økonomiske resultater og hvor befolkningen tvangsfores med ofte illusoriske ideer om valgfrihet.

INP ønsker en sterk og heloffentlig modell som kan levere helsetjenester av god kvalitet innenfor budsjettrammer. Modellen skal utvikles på demokratisk vis i samarbeid med ansatte og egen befolkning.

INP mener at landet skal deles i flere helseregioner. Disse skal finansieres gjennom rammebevilgninger fra Helsedepartementet for å finansiere både primær- og spesialisthelsetjenesten i sin region. De fordeles etter en nøkkel som tar hensyn til befolkningen (størrelse og sammensetning), geografi, sosioøkonomiske forhold mv. DRG koding og innsatsstyrt finansiering skal avvikles. Helsestyrene skal dekke kostnadene til avtaler med fastlege, tannlege, farmasøyter mv. i primærhelsetjenesten og bevilge penger til sykehus og institusjonene i spesialisthelsetjenesten. Styrene skal også ha ansvaret for omsorgstjenesten i kommunene for å unngå at pasienter og brukere blir kasteballer i et system som krangler om hvem som har ansvar. For å møte befolkningsutviklingen skal det gis mer omsorg og behandling i hjemmet eller nærmere der folk bor. Vi skal løse flest mulig problemer i første linje.

Demokratisk kontroll
Hver region med sitt helsestyre skal være demokratisk valgt. Styret skal bestå av representanter fra profesjonene, befolkningen og noen utpekt sentralt. Disse styrene skal ha ansvaret for både primærhelsetjenesten, omsorgstjenesten og sykehusene i sine regioner. I tillegg skal det opprettes egne nasjonale styrer for landsdekkende tjenester som ambulansetjenesten, Sikkerhetsavdelinger, ventelistesenter, etter- og videreutdanning, svartjeneste, folkehelsearbeid, kvalitetsforbedring, nasjonalt tjenestesenter og så videre.

Det er befolkningen og de profesjonelle i helsetjenesten som kjenner hverdagen i helsetjenesten og vet hva som må til for å gjøre forbedringer. Deres erfaringer og forslag ønsket INP å lytte til. For å følge opp helsestyrene i regionen skal helsemyndighetene samle representanter fra disse styrene for å høre om helsetjenesten er på rett vei, eller om noe må justeres. Dette skal gjøres en gang i måneden. I tillegg skal helseministeren ha heldagsmøter med både helsepersonell og befolkning en gang i året. Det er viktig med nærhet til pasientene og tjenesten.

Det er ønskelig å skjerme en fast prosent av overføringene fra Staten til helsestellet i landet. Fordelingen av midlene til de ulike helseregionene skal fastsettes etter behovsbestemte kriterier. Tanken er å ivareta områder som har større sosioøkonomiske forskjeller. Store avstander og befolkningens alderssammensetning er noen av de andre kriteriene det skal tas hensyn til.  Drift og investeringer skal ikke være samme pott, slik det er i dag.

Norge har i dag flere enn 285 styringsmål som det skal registreres på og rapporteres om i helsevesenet. Dette må reduseres betraktelig. Målet er så få rapporteringskriterier som mulig, og da med kvalitative kriterier som det viktigste. For eksempel er INP mer interessert i hvordan det går med pasientene enn hvor mange som legges inn eller skrives ut av sykehusene.

Motiverte helsearbeidere
INP registrer at norsk helsepersonell er blitt mer og mer demotivert under foretaksmodellen. INP ønsker å gi tilbake selvrespekten, gløden og engasjementet i helsetjenesten. Det er neppe uvesentlig at landets ledelse av helsetjenesten viser dem respekt og gir dem rom for faglig utvikling. Hele stillinger og økt grunnbemmaning er en absolutt forutsetning. Ledelsen er til for at de ansatte skal ha gode vilkår for fagutøvelse, og at befolkningen dermed kan få en så god helsetjeneste som mulig. Med vår modell er vi sikre på at helsetjenesten også vil holde helsebudsjettene. I tillegg har vi som mål å få ned ventetidene, og ventelistene skal ytterligere ned blant annet ved et bedre samarbeid med den kommunale tjenesten. Dødeligheten i sykehus skal reduseres.

Denne modellen vil gi kontroll på økonomien, profesjonene vil få tilbake selvrespekt og engasjement, og det er målbart bedre resultater i helsetjenesten i landet.

Siden kapasiteten i det offentlige er for liten i dag, kan både ideelle og kommersielle aktører, samt tjenester i utland, være gode og nødvendige. Tjenestene skal finansieres av det offentlige, uansett om de utføres av det offentlige, ideelle, private eller utenlandske aktører.

Sikre flere leger inn i helsetjenesten og på rett plass
Antall LIS1 (Tidligere turnusleger) plasser må økes betraktelig slik at LIS1 flaskehalsen reduseres og innføre større nasjonal styring av hvor leger ansettes for å sikre nok tilgang av leger der behovet er størst. Nasjonalt råd for spesialistutdanning og legefordeling bør gjenopprettes.

Eksplosiv vekst i kroniske lidelser og arbeidsuførhet
En sykelig og arbeidsufør befolkning, der trenden er tiltagende negativ, er en enorm utfordring for velferdssamfunnet.

Investere i fremtiden
Visste du at befolkningens samlede fremtidige arbeidsinnsats utgjør 75% av Norges nasjonalformue? Å sikre enkeltmenneskets helse, er å sikre Norges økonomi og innbyggernes fremtid. Regjeringen rapporterer at 75% av Norges nasjonalformue er verdien av innbyggernes fremtidige arbeidsinnsats. Oljeformuen utgjør kun 2% av nasjonalformuen. Å investere i innbyggeres evne til lønnet og ulønnet innsats, er derfor også den mest økonomisk lønnsomme investering vi kan gjøre. Å investere i helse, er å sikre 75% av nasjonalformuen. Derfor trenger Norge et nytt nasjonalregnskap, der verdien av brutto nasjonal helse er synliggjort og ivaretatt.
En frisk befolkning er også en forutsetning for et bærekraftig samfunn. Men, dessverre blir stadig flere nordmenn kronisk syke og uføre.
En kraftig investering må til for å få å gjenreise en ambisiøs helse- og omsorgspolitikk. Dette trengs for å dimensjonere tilbudet til å møte behovene, for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet i materiell og bygninger, til IKT-satsing, støtte til medisinske forskningsbedrifter og utdannelse av helsepersonell. Et helseløft er vår felles investering i fremtiden

INP vil redusere ventetid og helsekøer
At lille Norge, med våre ressurser, har en av Europas lengste helsekøer, viser at behovet for en helsesatsing nå har vokst seg enormt. INP vil redusere helsekøene ned mot null raskt, ved å ta i bruk alle tilgjengelige ressurser, private og offentlige – og i inn- og utland. Køer oppstår der kapasiteten er for dårlig. Kostnadene til behandling kommer uansett og de blir større desto lenger pasientene venter. Friske innbyggere er god samfunnsøkonomi.

INP vil:
  • Sørge for å få tilbake støttepersonell i helseinstitusjonene, for å frigi fagfolkenes tid med pasienter (sekretærer, kjøkkenhjelp, rengjøring, vaktmester, IT mm.)
  • Sikre at nye og bedre behandlingsmetoder tas i bruk og utbres i helsetjenestene.
  • Styrke en desentralisert spesialisthelsetjeneste ved satsing på lokalsykehusene.
  • At kjernen i helsetjenesten styrkes: mulighet og tillit til rett behandling må sikres der fagfolk og pasienter møtes. Det avgjørende for rett behandling er fagfolks vurderinger og pasientens medvirkning, ikke uetisk stramme, økonomiske begrensinger.
  • Ha et aktivt, skjerpet fremtidsfokus på etikk, teknologi, forskning og nye arbeids- og behandlingsmåter.
  • Sikre nødvendige investeringer til en bransje som for Norge har en reell mulighet for å bli «den nye oljen»; helseforskningen.
  • Ha fokus på å sikre kompetanse og innsikt i ny og nyttig fremtidsteknologi og IT- løsninger
  • Sørge for tett oppfølging av den teknologiske utviklingen og gå til anskaffelse av slikt utstyr som skal sikre dagens løfter om at norske pasienter skal ha rask tilgang på den beste behandlingen
  • Forplikte Norge til å bidra sterkt både økonomisk og praktisk i arbeidet med å utvikle nye former for antibiotika. Den voksende antibiotikaresistensen er en trussel for alle land. Norge har en forpliktelse -og bedre økonomisk mulighet enn noen annet land- til å bidra i arbeidet for å finne gode løsninger for å møte trusselen
  • Overvekt koster det norske samfunn enorme summer og behandling med nye medisiner mot overvekt bør dekkes av staten for å spare uante milliarder på lang sikt
INP vil ha en storsatsning på rehabilitering og habilitering.
Forebygging, habilitering og rehabilitering er samfunnsøkonomisk lønnsomt, i tillegg til at det gir enkeltmennesket og deres nære bedre livskvalitet, mindre smerte og flere gode leveår. God rehabilitering innebærer tidlig innsats for å hindre tap av funksjoner, arbeidsevne og livskvalitet. Behov må kartlegges tidlig og det må settes inn nok ressurser slik at ikke praktisk bistand, hjelp og pleie blir en kompensasjon i stedet for rehabilitering. For å få til god rehabilitering og habilitering, må kommunikasjonslinjene med og rundt pasienten bli langt bedre. Hva som er spesialisthelsetjenestens, hva som er primærhelsetjenestens ansvar og hva som er NAVs ansvar, må spesifiseres krystallklart. Det samme gjelder hvordan de skal samarbeide. INPs langsiktige mål er at pasientene skal få alle sine tjenester koordinert på samme forvaltningsnivå – i politisk styrte helseregioner. Først og fremst må det imidlertid bevilges langt større ressurser til rehabilitering og habilitering. Det er ikke mulig å få til bedre resultater for pasientene uten et stort økonomisk løft.

INP vil:
Satse på et stort rehabiliteringsløft for å få uføre tilbake i arbeid og samfunnsliv, og for å muliggjøre samfunnsdeltagelse for mennesker med funksjonsnedsettelser.
  • Fjerne budsjettstraffen sykehusene får når de henviser pasienter direkte fra sykehuset til rehabiliteringsinstitusjoner og ikke til hjemkommunen. Dette hindrer nødvendig og effektiv rehabilitering.
  • Innføre fritt brukervalg når det gjelder opphold på heldøgns rehabiliteringsinstitusjoner. Dagens system, anbud og kvoter hindrer at pasienter får nødvendig, spesialisert behandling.
  • Tilrettelegge for flere ulike typer rehabiliteringsinstitusjoner, og sikre flere plasser og større valgfrihet for brukerne.
  • Fjerne den uoffisielle aldersgrensen for hvem som skal motta rehabilitering. Retten til nødvendig helsehjelp og menneskeverdet skal ikke være avhengig av alder.
Alle pasientgrupper skal få nødvendige helsetjenester uten å måtte kjempe for det.
Spesielt trenger psykisk syke, rusavhengige, kronikere, udiagnostiserte og eldre å sikres et langt bedre tilbud. Alle med behov skal få enkel tilgang på helsehjelp, også mennesker med helseproblemer som er under utredning eller som har sykdommer det er vanskelig å diagnostisere. Rehabilitering trenger et løft og ikke kutt, slik regjeringen vedtok i desember 2016.

Sikre helsetjenester og trygghet for barn.
Barn trenger ekstra beskyttelse fra samfunnet fordi verken friske eller syke barn har mulighet til å ivareta sine egne interesser. Barn som er syke, har funksjonsnedsettelser, er utsatt for kriminelle handlinger eller lever under utrygge forhold, er spesielt sårbare. INP vil styrke barnas selvstendige rettigheter og beskyttelse gjennom å sikre helsetjenester og bistand til familier med alvorlig eller kronisk syke barn. Vi vil også styrke helse-, sosial- og barnevernstjenestene for å gi barn rask og riktig hjelp, samt sørge for at personer i barnas krets får et langt større personlig ansvar for å gripe inn. Dårlig helse, psykiske og sosiale problemer, vold, trusler og omsorgssvikt i barndommen vil kunne skade et menneske for resten av livet og føre til store helseutfordringer. Tidlig og riktig inngripen fra kompetente fagfolk er forebyggende.

INP vil gi syke eldre en verdig alderdom og god omsorg.
Det dreier seg om å satse ressurser på helsepersonell som har tid til å ivareta den enkelte. Stoppeklokker og mikrobølgemat på dørmatten er ikke helsefremmende. Begrepene «godt nok» og «forsvarlig» må fjernes. De eldste og sykeste skal ha like gode helsetjenester som resten av befolkningen og omsorgen skal ikke være tilstrekkelig, men god og verdig. Eldreomsorgen er den delen av helsesektoren som har størst behov for et økonomisk løft. INP vil omprioritere pengebruken i samfunnet og satse langt mer på eldreomsorg enn i dag. I dag har Norge dessverre et stort forbedringspotensial.

Pasient- og brukermedvirkning - fokus på hvert enkelt menneske
Individuelt tilpasset behandling, medbestemmelse og valgmuligheter og stor grad av pasient- og brukermedvirkning, er viktig for gode helsetjenester. INP vil at hver enkelt pasient skal oppleve verdighet, omsorg og respekt i møte med helsevesenet.

INP vil:
  • Fjerne samlebåndstekningen fra helsesektoren. Alle pasienter er forskjellige og de beste resultatene oppnås når pasienter får mest mulig tilpasset behandling og hjelp.
  • Styrke pasient- og brukermedvirkningen. Alle tjenester skal utarbeides sammen med pasientene. Brukerrepresentantene skal ikke lenger håndplukkes av dem som leder virksomheten. Eldre er de som bruker tjenestene mest, de må sitte i førersetet når tjenestene skal planlegges og utvikles.
  • Styrke pasient- og brukerundersøkelser. Brukerens tilbakemeldinger skal være retningsgivende for utviklingen av tjenestene.
  • Sikre at helsepersonell, pasienter og pårørende deltar aktivt på alle nivå ved utvikling av tjenestene.
Den beste behandlingen, og de beste tilgjengelige medikamentene.
INP vil gjennomføre intensjonen om at norske pasienter raskt skal få den beste behandlingen. I dag må hver enkelt pasient eller pasientgruppe vise seg «kostnadseffektiv» for å kvalifisere til nødvendig og tilgjengelig helsehjelp. Verdien av et menneskeliv kan ikke regnes i kroner og øre. Livskvalitet kan kun hvert enkelt menneske selv bedømme. Livskvalitet og menneskeverd kan ikke graderes, spesielt ikke opp mot produktivitetsmål.
Medisinske vurderinger alene skal avgjøre hvilken behandling alvorlig syke mennesker skal få. Norge har råd til å gi alvorlig syke pasienter de beste medisinene på markedet. Dette harmonerer også med prioriteringsmeldingens alvorlighetskrav.
Befolkningens tillit til helse- og omsorgstjenestene forsvinner raskt -og med god grunn- når økonomi blir styrende, og alvorlig syke pasienter ikke kan være sikre på at de får livsnødvendig medisin og behandling. Norge er i dag ett av få land i Europa med svært begrenset tilgang på revolusjonerende immunterapi - en ny generasjon medisin. Norske pasienter dør i dag uten å få tilgang på best tilgjengelige behandling. Denne praksisen er forkastelig.

NEI til mva på alternativ / helhetlig / komplementær helsehjelp
Regjeringen har fra 1. januar 2021 innført 25 prosent MVA på helsehjelp som ikke er statlig. Dette går ut over hundretusener av pasienter og et stort antall behandlere. INP ser på dette som enda et angrep på folks helse og helbred. Ett av INP mål er å bekjempe denne inhumane politikken og reversere ordningen.

INP vil:
  • INP vil legge ned dagens Beslutningsforum. Modellen er til for Helseforetakene, som skal holde sine budsjett. Dette gjør at Norge ligger svært dårlig an med tilgang på nye medisiner. Vi ønsker å se til Sverige eller Danmark som har et forum bestående av fagfolk innen ulike grener av medisin. Dette for å:
  • Sikre at norske pasienter enkelt og raskt får tilgang til immunterapi.
  • Sikre at norske pasienter får tilgang til nye medisiner og behandlingsmetoder med godt dokumentert effekt.

Muskel- og skjelettlidelser
Muskel- og skjelettlidelser er en av de tre største folkesykdommene i Norge. Bare kreft og psykiske lidelser påfører samfunnet større samfunnsøkonomiske kostnader. Det finnes imidlertid god behandling for mange muskel- og skjelettlidelser. INP vil sørge for å satse på effektive tiltak for denne store pasientgruppen. Med riktig behandling og tilrettelegging øker mulighetene for at pasientene kan fortsette i eller komme tilbake i arbeidslivet. Det er behov for adekvat behandling hos fagpersoner og mange kan ha nytte av å lære seg stressmestring, avspenning og ergonomiske prinsipper.

INP vil:
  • Sørge for varmtvannsbasseng med treningstilbud i hele landet
  • Oppmuntre arbeidsgivere til å stimulere til fysisk aktivitet i arbeidstiden som forebyggende tiltak og til sørge for god ergonomisk tilrettelegging av arbeidsplassen.
  • Fjerne henvisningsordningen til fysioterapi
  • Utvide sykemeldings retten til å omfatte alle fysioterapeuter
  • At behandling hos kiropraktorer skal inngå ved beregning av frikort på lik linje med fysioterapi
Tannhelse
INP vurderer at tannhelse er en fysisk del av kroppen, og skal være del av helsetilbudet. Tannregulering skal også bli underlagt det totale helsetilbudet. Det skal innføres en differensiering på hva som er kosmetiske justeringer, med betydelig egenandel og hva som er en generell helseproblematikk.

Fastlegeordningen

Fastlegene er grunnmuren i den norske helsetjenesten. Fastlegene står for nesten 90 prosent av all aktivitet og har mer enn 14 millioner konsultasjoner årlig. Fastlegeordningen er viktig for hele helsetjenesten og sikrer befolkningen tilgang til nødvendig helsehjelp i alle kommuner i landet.

Fastlegeordningen sikrer at pasientene har tilgjengelig, kompetent og moderne primærhelsetjeneste, uavhengig av bosted, sosial tilhørighet og personlig økonomi.

Fastlegene har over tid fått for mange oppgaver. Med kortere lister får fastlegen mer tid til hver pasient og tid til nødvendig kompetanseheving. Vi må sikre at det blir enklere for unge leger å komme inn i fastlegeyrket. På den måten kan vi lettere øke rekrutteringen til ordningen, og dermed også avlaste de eksisterende fastlegene. Fastlegeordningen må gjøres attraktivt gjennom akseptabel arbeidsbelastning, gode fagmiljø og økonomisk trygghet. Fastlegeordningen har over år blitt underfinansiert og INP mener at finansieringen må ta høyde for nye krav og forventinger som har blitt lagt på ordningen, via å gjeninnføreflere ansatte i den merkantile del,en

Barnas helse – sikre en bedre hverdag for syke barn

INP vil:
  • Sørge for at familier med kronisk syke barn eller barn med funksjonsnedsettelser får nødvendig hjelp til tilpasning av bolig slik at familien ikke må flytte.
  • At familiene skal ha rett til en koordinator som skal informere dem om muligheter og 16 støtteordninger. Dette er spesielt viktig i begynnelsen og ved langtidssyke barn.
  • Sikre familiene økonomisk i form av pleiepenger. Ved langtidssykdom hos barn under 16 år kan foreldre med pleieoppdrag ansettes i kommunen og få ordinær lønn for arbeidet.
  • At ved vurdering av en families behov for pleiestøtte mm., skal et tverrfaglig team vurdere hele familiens samlede behov som grunnlag for søknaden. Dette skal ikke kun hvile på en vurdering fra én spesialistlege som bare vurderer barnets situasjon og ikke ser familiens helhet.
  • Sørge for å opprettholde barneavdelinger på sykehus i hele landet, slik at barn som ikke kan være hjemme i størst mulig grad kan fortsette å være i nærheten av hjemmet. Samtidig er det viktig at barn som har behov for innleggelse på sykehus med spesialkompetanse raskt blir sendt dit.
  • Sikre at barna og deres familier får nødvendig og godt tilpasset utstyr.
  • Sikre at ingen barn må bo på institusjon mot foreldrenes vilje av praktiske årsaker.
  • Gi familiene tilstrekkelig med godt kvalifisert hjelp i hjemmet.
  • At familiene skal kunne få rett til avlastning ved at barnet i perioder kan bo på institusjon.
  • At familiene skal få tilbud om søskenterapi.
  • At ungdom og unge voksne skal få spesielt tilrettelagte helsetjenester. Sykehus, rehabiliteringsinstitusjoner og andre helsetilbud må ha egne avdelinger og tilrettelagte tilbud for ungdom.
  • At man sikrer overgangen fra barn til voksen for de som trenger videre oppfølging fra helse- og sosialtjenestene etter fylte 18 år.

Uavklarte lidelser

Pasienter med uavklarte lidelser opplever for ofte å bli kasteball i systemet. De kan ende opp med symptombehandling, fremfor at det letes etter årsak, noe som i verste fall kan være skadelig. Mange blir helseflyktninger og mange blir unødvendig uføre. Å finne årsak tidlig i et sykdomsforløp, kan være avgjørende for best mulig prognose. INP vil arbeide for at pasientene får grundigere utredning i Norge, nødvendig behandling, samt bedre oppfølging. Helsevesenet skal bidra til livsmestring og livskvalitet for alle pasienter, uansett om årsak og diagnose er kjent eller ukjent.

INP vil
  • Gi bedre strukturert utredning og behandling, spesielt der årsak er vanskelig å finne.
  • Gi fastleger større ansvar for utredning av pasienter før de henvises til spesialisthelsetjenesten. Pasienter skal slippe å oppleve forverring av sykdom mens de venter. De lange køene vi ser i helsetjenesten i dag, vil minske.
  • Sørge for at det blir tatt i bruk ny, internasjonal kunnskap for å utvikle tjenestetilbudet.
  • Sørge for at best egnet utstyr tas i bruk.
  • At pasienter møtes med omsorg og respekt, uansett diagnose. Mange forteller om et helsevesen hvor de ikke blir hørt eller trodd. Pasienten kjenner godt sin egen kropp og skal bli tatt på alvor.
  • Styrke dialog og samarbeid mellom leger, pasienter, forskere og NAV. Pasienter må ta aktiv del i prosessen.
  • At pasienter med uavklarte lidelser får tilpasset hjelp til livsmestring.
  • At pasientene kan få støtte til godkjent og veldokumentert utredning/ behandling i andre land, dersom norsk helsevesen ikke har et tilbud til dem. Dette etter en risikovurdering mellom fagperson og pasient.
  • At pasienten får tilbud om smertelindrende behandling, som fysioterapi m.m.

Psykisk helse

Psykiske helseproblemer må likestilles med somatisk sykdom. Mennesker med psykiske lidelser skal få gode helsetjenester. Mange med psykiske lidelser har også andre helseutfordringer og psykisk syke har klart lavere levealder enn gjennomsnittsbefolkningen. Det er dessuten viktig å ha fokus på pasientens helhetlige livssituasjon. Bolig, arbeid og sosialt nettverk er viktig for både fysisk og psykisk helse. INP vil arbeide for at det skal bli lettere for den enkelte å få hjelp også på disse områdene.

Det er fortsatt stigmatiserende med psykisk sykdom. Negative holdninger i samfunnet til mennesker med psykiske lidelser kan være en tilleggsutfordring både for pasient og pårørende. Diagnoser kan føre til store vanskeligheter for mange med hensyn til forsikring, utdanning, førerkort, visum og arbeid med mer.
Å̊ være pårørende til mennesker med psykiske lidelser kan være en stor påkjenning. I ekstreme tilfeller kan det også være farlig.

INP vil:
  • Ruste samfunnet og pasientene med virkemidler for tidlig, psykisk helsehjelp
  • Sikre at pasienter med psykiske utfordringer får god helsehjelp, og at behandling styres av behov, ikke av diagnoser.
  • Ha gode lavterskeltilbud der mennesker med psykiske utfordringer kan få hjelp til livsmestring og et sosialt nettverk.
  • At diagnoser skal brukes med stor forsiktighet når det gjelder barn og unge på grunn av de uheldige konsekvensene en diagnose kan føre til senere i livet.
  • Arbeide for større åpenhet og forståelse i samfunnet rundt psykiske lidelser.
  • Hindre at pasienter som sliter med både rusavhengighet og psykiske lidelser, faller mellom to stoler. Psykiske lidelser medfører ofte rusavhengighet, og det må utvikles helhetlige behandlingstilbud.
  • At tvang i hovedsak kun benyttes mot farlige pasienter og i så liten utstrekning som overhodet mulig og forsvarlig.
  • Dersom en pasient er til fare for seg selv, kan tvang benyttes, men kun som siste utvei, og da på en måte som sikrer at verdigheten til et menneske i en svært sårbar situasjon ivaretas.
  • Dersom pasienter må hentes av politiet, bør det som hovedregel være helsepersonell til stede.
  • Sikre umiddelbar tilgang på psykisk helsehjelp for mennesker i livskriser.
  • Styrke psykologtilbudet.
  • Sikre at pårørende som påtar seg hjemmeomsorg for personer med psykiske helseproblemer, får økonomisk støtte og veiledning.
  • Sørge for støtte til pårørende. Barn med psykisk syke foreldre er spesielt utsatte, og må sikres hjelp og støtte i hjelpeapparatet.
  • Sørge for at hele familien inkluderes når det opprettes en individuell plan for psykisk syke. I en del tilfeller kan familien være en del av pasientens problem og en del av årsaken til de psykiske lidelsene.
  • Pårørende må få langt bedre beskyttelse, dersom den syke utgjør en fare for dem.
  • For å begrense antall selvmord, trafikkdødsfall og rusdødsfall blant menn, må diagnostiske verktøy endres for å tilpasse seg menns uttrykksformer.
  • Akuttplasser for demente må holdes åpne for innleggelser over hele landet. Demente eldre skal så sjeldent som overhodet mulig må legges inn på akuttpsykiatriske avdelinger med potensielt veldig farlige medpasienter.
  • Psykiatriske legevakter bør være døgnåpne, eventuelt med en bakvakts funksjon der det ikke er befolkningsmessig grunnlag for det. Unngå ekstremt kostbare og faktisk ulovlige feilaktige innleggelser.
  • Vurdere innføring av egne psykiatriske ambulanser med erfarent personell for innleggelser, der politiinngripen ikke er strengt nødvendig. Ivareta pasientens verdighet, autonomi og tillit til helsevesenet; kjerneverdier for at en pasient skal kunne samarbeide med behandlingen for best mulig resultat. Må ses opp mot befolkningsgrunnlaget i aktuell region.
  • I dag er veldig mange pasienter på sikkerhetsavdelinger dømt til behandling. For å kunne gjensidig øke kompetanse og bedre sikkerhetsnivået kunne sikkerhetsavdelinger og fengsler gjerne samlokaliseres.

Forebygging og folkehelse

Enkel tilgang til helsetjenester tidlig i et sykdomsforløp er forbyggende. Tidlig innsats er viktig. INP vil arbeide for at flest mulig skal settes i stand til å ta ansvar for sin egen helse gjennom egnet teknologi, tilrettelegging for fysisk aktivitet og friluftsliv.

INP vil:
  • Styrke helsestasjonene og gjeninnføre ordningen med hjemmebesøk etter fødsel til alle.
  • Ha utvidet femårskontroll ved helsestasjonene for barn som ikke går i barnehage.
  • At alle skoler skal organisere idrettsaktivitet på kveldstid i samarbeid med idrettslag for alle klassetrinn.
  • Ha en time gym/fysisk aktivitet hver skoledag fra førsteklasse. Det vil også styrke læringen.
  • Gi skoleelever mer og bedre samlivs- og seksualundervisning, så de rustes til å møte helt nye livsarenaer med respekt og kunnskap.
  • Gi befolkningen kunnskap om støtte- og hjelpetilbud i nærmiljøet.
  • Satse mer på Frisklivssentraler.
  • Sørge for at ernæringsfysiolog blir en naturlig del av primærhelsetjenesten.
  • Avsette penger til drift og vedlikehold av eksisterende og nye svømmebasseng -også varmtvannsbassenger - ved skoler og institusjoner. Nok basseng er viktig både for svømmeopplæring og i terapi for kronikere og andre

En verdig avslutning

I livets siste fase er god omsorg og det å bli møtt som et helt menneske viktig. Alvorlig syke trenger ro, verdighet, pleie og lindring i livet siste fase.

INP vil:
  • At hospice og egnede institusjoner skal sørge for verdighet og smertelindring ved livets siste fase.
  • Sikre at alle pasienter tilbys samtaler om eksistensielle spørsmål i henhold til sin tro eller sitt livssyn.
  • At pasienter som ønsker det, skal få dø i eget hjem.
  • Ingen skal måtte dø alene.

Omsorg

En verdig eldreomsorg
INP ønsker å overføre alle omsorgstjenester og eldrepleie til Fylkeskommunalt ansvarsområde. Formålet er å ha en statlig kontroll på at hver enkelt kommune innehar nødvendige ressurser og tilgjengelige akuttplasser.

INP vil:
  • Gjennomføre stort eldreløft og heve kvaliteten i hjemmetjenestene, i omsorgsboliger og i sykehjemmene. Tilbudene må i langt større grad tilpasses den enkeltes behov og ønsker; igjen behøves et samarbeid mellom fagfolk og pasienter.
  • Styrke det geriatriske tilbudet i spesialisthelsetjenesten.
  • Ha økt bemanning på sykehjemmene. Sykehjemspasienter har ikke bare fysiske behov, også psykiske behov skal dekkes.
  • Innføre nasjonal bemanningsnorm og kompetansekrav.
  • Innføre aktiv omsorg, som kan bety at hver enkelt pasient får lov og mulighet til å delta med sine ressurser- om de er små eller store. Mestringsglede er psykisk omsorg.
  • Fjerne praksis som fratar sykehjemsbeboere de samme rettigheter og helsetjenester som resten av befolkningen. Verdighetsgarantien skal være mer enn tomme ord!
  • Opprette spesialiserte sykehjem der det er grunnlag for dette i befolkningen.
  • Demenskoordinator skal være en del av det lokale tilbudet.
  • Øke folkeopplysningen om demens.
  • Sørge for fysisk aktivitet og fysioterapi i sykehjemmene og til hjemmeboende eldre.
  • Satse mer på hverdagsrehabilitering i hjemmetjenestene.
  • Lovfeste at sykehjem og andre omsorgsinstitusjoner skal ha heldøgns tilgang til lege på vakt, hele året.
  • Styrke alderspsykiatrien. Mange eldre med psykiske problemer mottar lite hjelp fordi de er «for gamle». Dette er diskriminering. Omsorgsinstitusjoner i Norge skal være under fylkeskommunal kontroll, og ha ansvaret for at alle har et godt og fullverdig tilbud, uavhengig av hvilken kommune man bor i.
  • Eldreomsorg og pleie skal bli administrert på fylkeskommunalt nivå. Man skal etterstrebe og lokalisere et variert tilbud, slik at man kan ha sitt livsløp i lokalmiljøet hvor man har familie og bekjente. Kvaliteten på tilbudet er viktig for å kunne ende sitt livsløp hvor man har bodd.

Mennesker med funksjonsnedsettelse

INP ønsker at alle skal føle seg inkluderte og likeverdige.
Likeverd er ikke det samme som likestilling.
Likeverd sier noe om flertallets holdninger og behandling av et mindretall.
Likestillings- og diskrimineringsloven som trådte i kraft 1.1.2019 er et eksempel på dette.

FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD)
INP er garantist for at forpliktelsene som ligger i FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) blir overholdt på alle områder i det norske samfunnet. Vi vil derfor blant annet sørge for at alle relevante tjenestevedtak skal hensynta CRPD og menneskerettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Arbeidsmarked og deltagelse
Tilgang til arbeidsmarkedet er viktig for å få til et inkluderende samfunn hvor vi alle er likeverdige. SSB anslår at 85 000 funksjonshemmede utenfor arbeidslivet ønsker å komme i arbeid. Yrkesfrekvensen blant funksjonshemmede står stille på ca. 45%. Veksten i antall uføretrygdede er sterkest blant yngre i yrkesaktiv alder. INP vil gi de som ønsker å arbeide muligheten til det. Å lykkes med dette er en vinn-vinnsituasjon for landet og det enkelte individ. Det gir reduserte trygdekostnader og økt verdiskapning for samfunnet.

Det at man er en del av fellesskapet, øker også selvfølelsen for den enkelte.
Erfaring har vist at inkluderingen av funksjonshemmede i arbeids- og samfunnsliv går for sakte, så nye virkemidler må tas i bruk.
Derfor går INP inn for å gi funksjonshemmede fortrinnsrett til jobber de er kvalifiserte for gjennom ulike virkemidler.

En rapport om funksjonshemmedes psykiske helse viser at de hverken kjenner seg inkluderte i samfunnet eller som likeverdige borgere. Funksjonshemmede har tidligere hatt negative erfaringer i samfunns- og arbeidslivet, og det blir derfor vanskelig å bli en del av det. De oppfatter at de ikke har blir hørt. Lav samfunnsdeltakelse fra funksjonshemmede betyr at vi får et hardere samfunn med mindre aksept for det å være annerledes, som igjen er et tap for samfunnet sosialt, økonomisk og moralsk. Det er synet på «annerledesheten» som må endres.

Uttrykket «La de tusen blomster blomstre» sier noe om hva som må til for å få til deltagelse og likeverd i samfunnet, men det sier også noe om hva som må til for å skape positive endringer i samfunnsutviklingen. Inkludering er like viktig for ikkefunksjonshemmede i samfunnet som for de funksjonshemmede selv.

Et inkluderende samfunn gjør at vi lærer av og med hverandre.
For eksempel vil tilrettelagte arbeidsplasser for funksjonshemmede lære arbeidsgivere hvordan arbeid kan utføres på nye måter, og en slik fleksibilitet kan alle arbeidstagere dra nytte av. Ekskludering betyr mindre fleksibilitet, og det er det motsatte vi trenger i framtidens arbeidsliv.

INP vil:
Sørge for at Norge oppfyller de krav og forpliktelser som inngår i FNs Konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
  • Legge til rette for at mennesker med funksjonsnedsettelser skal få best mulig adgang til utdannelse.
  • Arbeide for at mennesker med funksjonsnedsettelser i størst mulig grad skal kunne delta i det ordinære arbeidslivet.
  • At de som ikke er i stand til å delta i ordinært arbeidsliv skal få tilbud om tilrettelagt arbeid.
  • Etablere en nasjonal transportordning (TT-ordning) for mennesker med funksjonsnedsettelse.
  • Sikre bedre tilgjengelighet og etterstrebe universell utforming i så stor grad som mulig i det offentlige rom.
  • Sikre at retten til nødvendige hjelpemidler skal være forankret i folketrygdloven og være lik over hele landet. Hjelpemiddelsentralene må styrkes slik at ventetiden blir kortere. Alle skal sikres tilgang til et bredt produktutvalg, ny teknologi og individuelt tilpassede hjelpemidler.
  • Utvide retten til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til også å gjelde personer med et mindre assistansebehov enn 25 timer per uke. Pasientens behov for hjelp må avgjøre, mer enn antall timer dette behovet regnes ut til.
  • Utvide retten til BPA slik at mennesker over 67 år også omfattes av ordningen.