INP ønsker å styrke barns sikkerhet og rettigheter.

Barnevernet utøver en meget viktig rolle.
Barneverntjenestene utfører et svært nødvendig arbeid, og deres oppgave er å hjelpe de som på ulike måter har kommet opp i situasjoner som de ikke klarer å håndtere på egenhånd. Barnevernloven er klar og tydelig på at det overordnede målet er å sørge for BARNS BESTE.
INP mener at så langt det er mulig og med riktig hjelp, vil oppveksten sammen med biologiske foreldre, familie og venner være til barns beste. Målsettingen etter en midlertidig omsorgsovertagelse skal være tilbakeføring til hjemmet så snart som mulig og innen rimelig tid.

INP registrer dessverre at de kommunale barneverntjenestene utøver sine oppgaver etter ulik praksis, og at det med jevne mellomrom over mange år har dukket opp saker som stevnes inn for domstolene. Mange av disse sakene konkluderer med saksbehandlingsfeil og omgjøring av vedtak.

INP støtter barnevernsreformens intensjon om økt kompetanse, som er helt avgjørende for å ivareta en del av de komplekse oppgavene de har. Saksbehandlere er ofte unge, de har en relativt kort utdannelse og det kan være stor gjennomtrekk i de lokale kontorene.

Bekymringsmeldinger
INP ønsker å se på tiltak i det eksisterende systemet før innkobling av barnevernet. Kommunenes helsesykepleier skal sitte på god kompetanse rundt utfordringer som kan oppstå. Ifølge lovverket er det politiet som skal kontaktes dersom det er mistanke om grov omsorgssvikt, vold, mishandling etc. Barnverntjenesten innehar ikke kunnskap rundt etterforskning av dette, det er det politiet som har.

Bufetat
Bufetat skal være det overordnede koordinerende organet mellom sosiale tjenester og barnevernet. Sosialtjenesten i Nav skal etter loven sørge for at utsatte barn og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud, og det skal om nødvendig knyttes forbindelser til helsevesenet.

Skole og helse
INP vil jobbe for at skole, helsesykepleier og barnevernet utarbeider bedre samarbeidsplattformer.

Barnevernet
Saksbehandlerens menneskelige faktor som tydelighet, tillit, empati og evne til å megle vil være helt avgjørende for å få frem et nyansert og vitenskapelig sett holdbart faktagrunnlag når tiltak skal iverksettes. Det er avgjørende å kunne møte på folks nivå, «der den andre er», og å tenke på kulturforskjeller, respekt, godta at alle mennesker er forskjellig, og at ikke det ene nødvendigvis er bedre enn noe annet. Det er uhyre viktig at saksbehandlere har støtte i et tydelig og kompetent lederskap. Mindre kompetente saksbehandlere skal ha erfarne mentorer, og inngå i saken som ansvarlige. Dette gjelder også i de saker som fører til omsorgsovertakelse.

Før man går til det drastiske skritt å overta barnets omsorg, skal det gjøres et omfattende og etterrettelig arbeid med sikte på å avdekke og styrke ressursene i den enkelte familie og dens nettverk. Dette med tanke på å overføre omsorgen til personer i nettverket om nødvendig. Nettverksmøter skal være obligatorisk. Det skal på dette tidspunkt ha vært opplyst om rettighetene som de berørte har til egen oppnevnt fullmektig, som har innsyn i alle dokumenter og muligheten til å kvalitetssikre disse.

Det jobbes nå med en omfattende barnevernsreform som skal komme til utførelse i 2020. Denne omhandler Struktur- og kvalitetsreform i barnevernet

INP ønsker å påvirke dette arbeidet, og vi mener at ansvaret for barnevernet, som skal føre tilsyn med barnas rettigheter og sikkerhet, skal legges under statlig kontroll ved Fylkeskontorene.

I reformen forutsettes det en gjennomgang og tydeliggjøring av alle instrukser, lovhjemler og de handlingsrammer barnevernet i dag har. Uklare retningslinjer og instrukser opp mot loven kan medføre enten beslutningsvegring eller forhastede vedtak. På den andre siden ønsker INP også å se på den delen av lovverket som i dag synes å gi større rettigheter til foresatte som utsetter sine barn for fysisk og psykiske overgrep. Det registreres dommer som har resultert i at barn som er blitt utsatt for overgrep, blir tvunget til samvær med sine overgripere. INP ønsker at barns rett til en sikker og tilpasset skoledag skal styrkes. Inkludering er en stor del av opplæringsloven, og intensjonene er at alle elever i dag skal få sin opplæring i klasserommet og at ingen som skal ha spesialundervisning i andre rom. INP tilslutter seg dette, hvis det mulig å gjøre individuelle nivåtilpasninger som ikke er til hinder for alminnelig forventet fremdrift og kvalitet på undervisningen. Skolebarn er som i resten av samfunnet forskjellige, basert på oppvekst og miljø.

INP mener at det bør forventes og kunne dokumenteres at opplæringsloven følges i praksis når det oppstår mobbing, uro og ordensproblemer eller andre hemmende momenter som reduserer forventet kvalitet på skolehverdagen. I mobbesaker er det svært viktig at skolen følger opp med samtaler med alle involverte parter. Slike saker bør løses på laveste nivå, og det skal forventes av skolene innehar denne kompetansen. Alternativt skal det benytte kompetanse fra læringsmiljøteam/PPT i egen kommune/bydel.

Oppfølging og kommunikasjon er det viktigste elementet her. Fungerer ikke dette, skal Statsforvalteren kobles inn. Kapitel 9 i Opplæringsloven forklarer klart og tydelig hva skolens ansatte skal foreta seg når det mistenkes mobbing på skolen, og forventes at dette blir gjort.