INP vil sette søkelyset på at alle borgere skal føle seg trygge og ha bekymringsfri handlings- og bevegelsesfrihet på alle plan innenfor lovens rammer. Det må være nok ressurser i rettsvesenet, fengselsvesenet, helsevesenet og politiet for å kunne håndtere straffereaksjonene på en raskt og rettferdig måte.

DOMSTOLENE: INP vurderer det som ønskelig med en mer individuell vurdering av alle saker og generelt mindre referanse til førende avgjørelser fra tidligere dommer/rettspraksis. Vi ser at enkelte saker har lav strafferamme ved domsslutninger, noe som ofte vekker harme blant befolkningen.

INP ønsker derfor en betydelig økning av de generelle strafferammene for seksualovergrep, legemsbeskadigelse, narkotikasmugling, omsetning av narkotiske stoffer og økonomisk vinningskriminalitet.

Derimot bør ressurser heller settes inn mot økt økonomisk kriminalitet. Her går staten glipp av milliarder av skattekroner. INP er klare på at norsk lov skal være øverste gjeldende lovverk for Norge. Vi ser med bekymring på en utvikling der vi i stadig større grad innlemmer lover og forskrifter fra Brussel.

POLITI: INP er svært opptatt av at Politiet skal kunne ivare det viktige samfunnsoppdraget som er nedfelt i politiloven § 1; Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig. POD får årlig gode føringer i TILDELINGSBREVET fra departementet, og der utheves det blant annet at:
1. Befolkningens trygghet og sikkerhet ivaretas
2. Redusere kriminalitet gjennom effektiv forebygging
3. Effektiv straffesaksbehandling med høy kvalitet
4. Alle som oppholder seg i Norge har avklart identitet og lovlig opphold
5. Tilgjengelige tjenester med god service


INP registrerer at det er et økt krav om rapporterering på alle plan og ser også viktigheten av dette, men er bekymret at dette kan gå ut over kapasiteten for å løse de samfunnskritiske og forbyggende oppgavene.

INP er opptatt av at det til enhver tid skal ha tilstrekkelig med politikraft for å kunne løse de pågående oppgavene og med god høyde for beredskap og uforutsette utfordringer.

Den pågående nedbemanningen i norsk politi må stoppes. INP registrerer argumentasjonen om at politiet har fått stadig mere midler, men ser at dette forsvinner i løpende driftsutgifter til bygg, bilpark og lederstillinger. Politiet nærmer seg «1 til 1» ledelse.

INP er prinsipielt for intensjonene i Politireformen, men vil vurdere en reversering i deler av denne som får utilsiktede utslag i en del distrikter. Lensmannen ved veis ende? Sikkerhet omfatter også befolkningens oppfattelse av vår redningstjeneste og ambulansetilbud. Her skal man forvente samme respons uavhengig av geografisk plassering. INP vil se på en løsning med at Politiet kan kopiere ambulansetjenesten i noen distrikt, ved å ha egne baser som mannskapene bor på i en egen tilrettelagt turnusordning med 24 timers vakter. Med dette vil man kunne skape en betryggende nærhet.

Bevæpning INP mener generelt at dette skal kunne utføres med best egnet våpentype i den grad dette er formålstjenlig og i tråd med brukernes følelse av egen og andres sikkerhet. Våpen skal være tilgjengelig og kunne benyttes der egen og tredjeparts sikkerhet er truet. Det bør være korte og raske kommandolinjer og kort responstid, eksempelvis fra innsatsleder eller eldste betjent på patruljen i henhold til politiets våpeninstruks. Leder av det aktuelle oppdraget definerer aksjonsplan etter en felles situasjonsforståelse, hva som er oppdraget og hvordan oppdraget skal utføres for en hensiktsmessig måloppnåelse.

INP har lyttet til tjenestepersoner som stiller relevante spørsmål til om det er forsvarlig å ikke ha fast bevæpning, og vil sterkt vurdere å jobbe for en slik praksis ut fra følgende argumentasjon:

Det er uforsvarlig ikke å kunne ha fokus på den aktuelle trusselsituasjonen, men må bruke dyrebar tid under utrykning i høy hastighet, simultant bruke kapasitet på å navigere frem til aktuell adresse på lite moderne GPS, tenke sikkerhet og muligens miste viktig informasjon som kommer på samband via løs Ipad. Alt dette skjer samtidig som operasjonssentralen vurderer om det skal gis bevæpning og man skaffer seg nok oversikt over situasjonen mens man avklarer og tilfører våpen. Før patruljen kan iverksette akutte tiltak skal de også ikle seg verneutstyr i form av tung-vernevest og tung-hjelm. Dette for å fylle kravene til eventuelle forsikringskrav for å få dekket skade på tjenesteperson i ettertid. Alle skal hjem til middag – også politiet.

INP vil jobbe for at Politiet til enhver tid skal være utrustet med det de anser som det beste av moderne utstyr som kan skaffes i forhold til oppgavene og utfordringene de møter. Dette gjelder også funksjonaliteten på digitalt utstyr og kommunikasjon i tjenestebiler.

INP er opptatt av vaktordninger og ressursbruk er i samsvar med intensjonen om å bygge et stabilt og erfarent politikorps.

INP er opptatt av at signalene fra tjenestepersonene blir hørt og ivaretatt i form av konkrete tiltak.
INP vil jobbe for at politikorpset får nødvendig videreutdanning innenfor normal arbeidstid, og vil jobbe for å endre følgende: Fra 01.01.2020 fjernet POD i samarbeid med politiforeningen kompetansekravene for internt opprykk i etaten. Dette medfører at man får automatisk opprykk i grad og lønn etter antall år i tjenesten, som i utgangspunktet er en solskinnshistorie, men INP er kjent med baksiden av dette, som har ført til er at det nå har kommet nye, mye strengere føringer på tildeling av studie- og eksamensdager. Dette vil på sikt medføre et mindre kunnskapsstyrt politi, noe som vi i INP ikke ønsker.

Cyber-kriminalitet er en stor utfordring for det norske næringsliv og offentlige etater. Vi ønsker en sterk økning i ressurser for å styrke forsvaret mot slike angrep. Dette bør juridisk falle innunder PST, med en tverrfaglig mulighet opp mot forsvarsgrenene. Informative linker: Bekjempelse av datakriminalitet Nasjonalt cybersikkerhetssenter

INP ønsker å reversere dagens domstolsreform og sentraliseringen som denne medfører. Det er viktig å kunne styrke domstolene og samtidig vedlikeholde strukturen med å kunne løse distriktssaker i distriktet. INP ønsker å redusere arbeidsmengden for domstolene ved å vurdere effekten av å tilføre domstolene flere stillinger samt åpne for enklere tilståelsesdomfellelser, eksempelvis økt bruk av forenklet forelegg i mindre narkotikasaker der man har gjengangere som belaster systemet mer enn det som er formålstjenlig. Sivildomstolene har også kapasitetsutfordringer, og her bør man og kunne finne bedre og enklere løsninger i samarbeid med domstolene og sorenskriver kontorene.