Olje- og gassindustrien er en av Norges aller viktigste næringer.

Den er også en viktig distriktsnæring og sysselsetter over 330.000 mennesker direkte inkludert leverandørindustrien. I tillegg kommer de enorme ringvirkningene i bygd og by.  For mange kommuner betyr inntektene et nærmest «være eller ikke være» i forhold til kvalitet og kvantitet på de tjenesten som tilbys befolkningen

Det «grønne skiftet» kan ikke gjennomføres uten inntektene og kunnskapen olje- og gassindustrien tilfører samfunnet. INP ønsker at Norge skal være et land som tar i bruk inntekter og etablerer støtteordninger for utvikling av løsninger til fremtidens energibærere. Gjennom insentiver til næringslivet skal Norge innta en verdensledende rolle innen innovasjon og utvikling av gode løsninger.

Utvikling av industrien INP ser at utviklingen av subsealøsninger/ havbunnsrammer som produserer fjernbetjent fra land kan være mulig å ta i bruk.

Denne type «ny» teknologi vil kunne tas i bruk i disse kystnære områdene hvor tradisjonelle plattformer antagelig ikke vil være et alternativ og heller ikke er ønsket.

Vi mener at dette kan få en positiv lokal klimaeffekt idet det ikke tas i bruk lokale gasskraftverk.

Elektrifisering av offshoreinstallasjoner med kraftforsyning fra land kan være et alternativ til kystnære installasjoner. Her vil vi likevel påpeke at det for hvert prosjekt skal gjennomføres kost-/nyttevurdering i forhold til det landbaserte behov for elektrisk kraftforsyning.

INP ser det paradoksale i å elektrifisere offshoreinstallasjoner dersom dette igjen medfører at det må importeres kraft fra europeiske brunkullkraftverk, eller at dette får konsekvenser for elforsyning til landbasert industri og husholdninger. I slike situasjoner ønsker INP å vurdere om konsesjon i det hele tatt skal gis.

Landanleggene som i dag mottar olje- og gass er gode eksempler på at vi i Norge, ved å legge rammevilkårene til rette for næringen, kan konkurrere også innenfor videreforedling av naturressurser og råstoff. Landanleggene har tilgjengelig rimelig, ren norsk vannkraft. Dette resulterer i at alle norske produksjonsanlegg kan bidra til en lavere miljøbelastning, ved å utvikle og produsere produkter, i stedet for å sende alle råstoffene ut av vår kontroll.

Rammevilkårene for næringen er helt tydelig på at olje- og gassnæringen skal komme hele landet til gode.

Landbruk:

INP vil jobbe for at oljeselskapene som opererer på norsk sokkel skal støtte opp om norsk landbruk gjennom fortrinnsvis å handle norsk kjøtt til offshoreinstallasjoner på norsk sokkel i den utstrekning norsk landbruk klarer å levere med et fritak for avgifter. Dette for å kompensere for den økonomiske forskjellen som vil oppstå ved å favorisere nasjonalt produserte råvarer.
For å trygge næringen og landets økonomi, vil INP gå inn for følgende politiske målsettinger og tiltak:
INP ønsker å legge til rette for fortsatt vekst og åpne for en aktiv letevirksomhet ved at det åpnes for nye årlige letekonsesjoner også i Barentshavet. INP ønsker å videreføre leterefusjonsordningen. Dette for å stimulere til konkurranse ved at nye «unge» selskaper tør å satse på norsk sokkel. Ordningen har så langt vært en suksess for Norge da de årlige inntektene etter funn langt overskrider avskrivningene leteselskapene har benyttet seg av. 

INP går inn for en konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja, LOVESE. Vi ønsker en faktabasert utredning som viser konsekvenser for eksisterende næring, miljø og befolkning før tillatelse til leting, prøveboring, boring og utvinning tillates. En konsekvensutredning skal ikke oppfattes som en «blankofullmakt» til potensielle oljeselskaper for å kunne starte utvinning i disse sårbare områdene. Hensikten er å innhente kunnskap om konsekvenser lete og utvinning av gass- og oljeforekomster har for korallrev, fiskebestand, gyteplasser osv.

Hvilke områder egner seg seismiske undersøker og hvilke områder er ikke egnet for dette?

Hvilke konsekvenser får olje- og gassvirksomhet for lokalbefolkning og –samfunn der aktiviteten foregår?

Hvilken oljeberedskap må man ha, finnes det tekniske løsninger for oljevern av kysten og andre tiltak mot forringelse av grunnlaget for annen næring på havet og på land, miljøet og naturen.

Rekruttering: Det ligger føringer om at de enkelte selskapene er pliktig til å rekruttere personell fra hele landet. INP registrerer imidlertid at enkelte selskaper inntar en type proteksjonistisk rekrutteringspolicy, idet det rekrutteres i for stor grad fra postadresser nær offshore utreisesteder. Dette ønsker INP et tilsyn med via petroleumstilsynet, PTIL, der de ser på om denne praksisen er i strid med petroleumsloven og konsesjonsbestemmelsene.

Lærlinger: INP vil arbeide for at oljeselskapene som skal operere på norsk sokkel, skal ha krav om å delta i lærlingeprogrammet. INP vil avkreve aktiv deltakelse fra alle aktører på norsk sokkel i forbindelse med utvikling og fastsetting av lærlingeprogram, herunder også tilknytning til det samme.

 :

INP ønsker å jobbe for at det skal stilles krav til enhver bedrift der staten innehar andeler eller majoritet, om at bedriftens ledelse og styre skal vise sterkt måtehold i sine vederlag og lønns- og arbeidsvilkår.

Offshorearbeidere og skatt:
INP vil fjerne matskatten. Offshorearbeidere betaler i dag en lite rettferdig matskatt. Matskatten slår ut for en gruppe som ikke har anledning til å velge bort måltidene om bord.  INP vil gi fradragsrett for utgifter til kost selv om man har kokemuligheter i pendlerboligen. Mange offshorearbeidere pendler fordi de påtar seg oppgaver for arbeidsgiver i prosjekter og midlertidige stillinger på land. Dette tilfører oljeselskapene en stor ressurs, noe INP ønsker å anerkjenne.