Fiskeri og havbruk er Norges nest største næring. For at både havbruk og fiskeri også i framtiden skal være en viktig eksportnæring som sysselsetter folk langs hele kysten og som er samfunnsbyggende og ikke minst verdiskapende, så må staten sørge for stabile og forutsigbare vilkår som tilrettelegger for vekst og innovasjon.

INPs fiskeri- og havbrukspolitikk skal sørge for at en større andel av verdiskapingen blir igjen lokalt, jobbe for økt sysselsetting, en stabil og forutsigbar skattlegging og rettferdig fordeling mellom det private og det offentlige.

Fiskeri- og havressursene er et felleseie og er en viktig del av Norges naturressurser. INP mener at alle naturressurser i utgangspunktet skal yte til fellesskapet hvorav kvoter og konsesjoner for å høste av disse må være kontrollert av staten. Næringsdriften basert på disse naturressursene derimot, mener INP at det er private aktører som forvalter best. Tillatelser i form av kvoter og konsesjoner må gis til private aktører, mot visse forutsetninger.

Rekruttering innen fiskeri:
INP vil tilrettelegge for at ungdom skal få et enklere utgangspunkt for å både starte for seg selv, men også bli ansatt innenfor fiskeri. Tiltak vi ønsker er blant annet: Økning av andelen av totalkvoten som skal gå til åpen gruppe.Tildeling av flere ungdomskvoter.Forsikringer om at lott fortsatt skal være lønnssystemet for alle fiskere.Sikre rettferdige lønns- og arbeidsvilkår for lærlinger innenfor fiskeryrket.

Videreforedling:
INP ønsker insentiver for at en større andel av fangsten som blir fanget i norsk sone blir ilandført i Norge og helst lokalt.INP ønsker ikke bare å hindre flere nedleggelser av norske fiskemottak, men også stimulere til etablering av videreforedlingsanlegg i nærheten av mottakene, f.eks gjennom mulige tilskuddsordninger. Dette i kombinasjon med forbedrede tollavtaler med EU på bearbeidede produkter, vil kunne intensivere til økt aktivitet langs kysten.

Grunnrenteskatt fiskeri:
Slik det er i dag har innehavere av kvoter et ekstraordinært fortrinn til en begrenset ressurs som potensielt kan skape et ekstraordinært overskudd. INP mener derfor at det per i dag ikke er grunnlag for grunnrenteskatt på fiskerinæringen.

Fremtidens havbruksnæring:
For at havbruksnæringen skal oppnå ønsket måloppnåelse både innenfor vekst og overgang til mer miljøvennlig produksjon, samtidig som vi unngår at produksjon flyttes ut av landet, så er det essensielt at staten sørger for stabile rammevilkår og forutsigbarhet i skatte- og avgiftspolitikken. Store endringer på kort tid fører til usikkerhet og mistillit, noe som svekker tillitsforholdet mellom stat og næring. Dette rammer også Norges internasjonale omdømme som et stabilt land å investere i.

INP stiller seg positive til at aktører både skal kunne satse på landbasert oppdrett og lukkede merder i sjø, men foretrekker sistnevnte da vi anser dette som mer miljøvennlig og energibesparende. I tillegg gjør det Norge bedre rustet mot utenlandsk konkurranse via å hindre økt risiko for forflytting av produksjonen nærmere de aktuelle salgsmarkedene. INP har forståelse for at transformasjonen fra dagens åpne merder i sjø til de nevnte alternativene må skje gradvis slik at det ikke skader næringens konkurransefortrinn.

For å få fortgang i transformasjonen så vil INP favorisere selskaper som har økt fokus på utvikling og forskning på slike anlegg i form av for eksempel skatteinsentiver. Dette gjelder oppdrett av både laks, ørret og torsk.

Torskeoppdrett:
INP stiller seg positivt til næringsutvikling som er økonomisk forsvarlig og som gir samfunnsnytte i form av arbeidsplasser og skatteinntekter. Men all næring må være sikker og miljømessig forsvarlig. Dette gjelder også torskeoppdrett.

Torskeoppdrett har vært forsøkt kommersialisert to ganger tidligere og feilet på grunn av blant annet rømming, sykdom og gyting i merd. Flere aktører forsøker nå i en tredje bølge å få torskeoppdrett til å bli en suksess og vi er av den oppfatning at både næringsaktører og forskningen har kommet langt siden sist, men at det fortsatt er flere usikkerhetsfaktorer. For eksempel er det stor usikkerhet om gyting i merd kan forårsake at egg og larver forflytter seg med havstrømmer til gyteområder for kysttorsken, noe som kan føre til at bestanden trues. INP vil derfor at torskeoppdrett konsekvensutredes av en ekspertgruppe før nye konsesjoner blir tildelt.

Videreforedling havbruk:
Videreforedling er det som skjer med fisken etter at den har blitt losset i land av fiskerne eller levert til mottak av oppdrettsselskapene. Dette innebærer blant annet filetering, videreforedling av frosne varer (panering/fritering), røyking og produksjon av tørrfisk/saltfisk/klippfisk.

INP vil skape insentiver for at videreforedlingen i større grad blir utført i Norge. Salg av et ferdig sjømatprodukt har en langt høyere eksportverdi enn kun salg av råvarer. Vi mener i den sammenheng at det ligger et klart vekstpotensiale i Norge knyttet til muligheten for å eksportere flere bearbeidede sjømatprodukter til Europa.

Fiskekvoter:
Fiskekvoter er strengt regulert av myndighetene og fastsatt ut fra havforskernes anbefalinger. Dette sammen med en variert flåte sørger for et bærekraftig fiskeri. Hvordan dagens fiskeflåte er fordelt i forskjellige grupperinger mener INP er essensielt. Inndeling i den havgående ringnotflåten, industritrålere og kystflåten sikrer at fisken blir fanget mens det samtidig sørges for sysselsetting og aktivitet langs kysten.

INP er for at fiskekvoter kun skal gis til norske rederier og at utenlandsk eierskap skal være begrenset, dette gjelder også minoritetseierskap. INP er også for begrensninger i eierkonsentrasjonen i fiskeflåten. Vi mener man aktivt må forhindre at en for stor andel av de totale fiskekvotene havner i for få hender.

INP mener også at en kvote er en tillatelse som er gitt på vegne av fellesskapet for å høste av norske naturressurser og skal således ikke behandles som en eiendel. INP mener at kvoten skal kunne forvaltes av den/de som har ervervet kvoten i en tidsubegrenset periode, men at grunnkvoter som har blitt ervervet vederlagsfritt fra staten ikke skal være en direkte markedsvare som kan selges til høystbydende. INP mener at de som i fremtiden gis kvoter vederlagsfritt av staten skal være innforstått med at dette ikke er en markedsvare og er således ikke omsettelig for gevinst ved salg, men heller en evigvarende tillatelse for å høste av fellesskapets naturressurser.

INP mener også at strukturkvoter skal bevares og dermed fordeles i kvotegruppen hvor kvotene ordinært tilhørte. Videre så mener vi at deltakerloven er moden for revidering.

INP er også for restriksjoner på sammenslåing og oppkjøp av kystkvoter. Ett insentiv vil være at man kun kan kjøpe kvoter fra tilhørende eller en større fartøygruppe.

Havbruksnæringen:
For INP er det viktig at havbrukspolitikken fører til at verdiskapning og distriktsutvikling går hånd i hånd. Derfor skal havbruksnæringen ha gode rammevilkår, men den må også bidra med samfunnsutvikling og inntjening til kommunene som frigir areal til oppdrett.

For å sørge for forutsigbar og bærekraftig vekst og bevare villaksbestanden, er INP for å beholde dagens trafikklyssystem. Dette fungerer slik at kysten er delt opp i forskjellige soner og alt ettersom hvordan lakselusa sin innvirkning på villaksen er i det gitte området vil dette systemet fastsette mulighetene for vekst, stopp eller reduksjon i oppdrettsproduksjonen.

Den norske oppdrettslaksen er en av de mest ressurseffektive proteinprodusentene i verden. Det vil si at oppdrettslaks blant annet viderefører mer energi og proteiner fra fôret til den spiselige delen av fisken enn for eksempel kylling og svin. Dette betyr at norsk laks er en viktig bidragsyter for å redusere den nasjonale matproduksjonens totale klimaavtrykk. For å ytterligere redusere klimaavtrykket, og samtidig forbedre effektiviteten i havbruksnæringen, så vil INP intensivere arbeidet for å øke bruken av norskproduserte næringsstoffer i fiskefôr, uten at det går utover villfangstbestanden - for eksempel via bedre utnyttelse av fiskeavfall.

INP vil intensivere innsatsen for forskning og utvikling på blant annet tang & tare, alger, bakteriemel og insekter som kan brukes som erstatning av soya i produksjonen av fiskefôr.

Grunnrenteskatt innen havbruk:
Havbruksnæringen har blitt utviklet over en periode på flere tiår, kombinasjonen gode naturforhold og innovasjon i næringen er suksessformelen som har sørget for at Norge i dag er verdensledende på produksjon av laks og ørret. INP stiller seg tvilende til at disse produktene vil ha sin lederposisjon i overskuelig fremtid hvis konkurransekraften blir svekket i form av en høy grunnrentebeskatning, INP er derfor imot dagens grunnrenteskatt.

INP mener at høy beskatning av havbruk vil motivere selskaper til å fokusere investeringene sine i ny teknologi som vil gjøre det mulig å produsere laks tettere salgsmarkedene globalt. Dette vil implisitt føre til færre arbeidsplasser langs kysten, reduserte skatteinntekter, i form av selskapsskatt, til staten og reduserte inntekter til kommune og fylkeskommune i form av for eksempel produksjonsavgift.

I dag er det slik at havbruksnæringen produserer fisken sin ved å bruke fellesskapets arealer, derfor mener INP at det er på sin plass at selskapene betaler for seg, men betalingen må være forenlig med både inntjening og risikoen som disse selskapene har. INP vil derfor kun støtte en moderat tilpasning av ekstrabeskatning for konvensjonelt oppdrett, f.eks. en tilpasning av dagens produksjonsavgift. Hvis ja, så skal brorparten av dette skatteprovenyet gå til kommunene og fylkene hvor oppdrettslokalitetene befinner seg.