INP mener at stabil og rimelig energi er selve fundamentet for et moderne samfunn. Partiet ønsker en energipolitikk som prioriterer forsyningssikkerhet, nasjonal kontroll over ressursene og lavere kostnader for husholdninger og bedrifter. Norge skal høste verdiene fra vannkraft, olje og gass til beste for egen befolkning, ikke for utenlandske interesser. Gjennom makspris på strøm, styrket beredskap, motstand mot klimapolitisk kraftsløseri og satsing på kjernekraft og gasskraft, legger INP opp til en politikk som er teknologinøytral, pragmatisk og økonomisk ansvarlig. Internasjonale avtaler og klimamål skal vurderes opp mot norske interesser – og ikke på bekostning av dem.
Energipolitikken skal sørge for forsyningssikkerhet og energiberedskap. Norge besitter betydelige mengder primærenergi i form av vannkraft, olje og gass. Derfor omfatter energipolitikken også forvaltning og nasjonal kontroll over energiressursene.
Hensyn til forbrukeren
Etter forbudet mot fyringsolje er Norge verdens mest elektrifiserte land. Elektrisitet er som regel eneste kilde til oppvarming og varmt vann. Det er energikrevende å leve og virke i Norge, grunnet klimaet og lange transportavstander.
INP går inn for mest mulig fleksibilitet for forbruker, til lavest mulig pris, uten at det medfører overforbruk og går ut over forsyningssikkerheten.
- INP vil erstatte dagens kompensasjonsordning («strømstøtte») med en makspris på 40 øre/kWh for norske husholdninger, som kan fordeles på fritidsboliger, opp til et årlig totalforbruk på 60.000 kWh.
- Moms skal fjernes fra strømregningen til husholdningene. 90 prosent av kraftproduksjonen eies av folket og forvaltes av offentlig eide selskaper.
- Nettleien skal reflektere distribusjonskostnaden. Strømforsyning er en del av infrastrukturen, på linje med vann og avløp, og bør vurderes organisert tilsvarende.
- Nybygg skal ha alternative energikilder til oppvarming. Det kan være gass, fyringsolje, vedovn/peis. Det gir fleksibilitet, økt forsyningssikkerhet og bedre beredskap.
- Nybygg bør tilrettelegges for bergvarme, vannbåren gulvarme, varmepumpe, og andre energiøkonomiske tiltak for å redusere strømforbruket.
- Avgifter på drivstoff, gass og fyringsolje skal reduseres eller fjernes for å kompensere for konkurransemessige ulemper som klimatiske forhold og lange transportavstander.
Kraftforsyning
Elektrisk kraft er en strategisk ressurs, et konkurransefortrinn og en fundamental del av norsk infrastruktur, ikke bare en handelsvare. Ettersom Norge er verdens mest elektrifiserte land, er vi også mest følsomme for endringer i tilbudet. Til sammenligning utgjør elektrisitet kun 25 prosent av energiforbruket i en typisk husholdning i EU, ifølge Eurostat.
VANNKRAFTEN
Den magasinerte vannkraften er vår forsyningssikkerhet vinterstid. Vår kraftpolitikk kan oppsummeres som følger:
- Eksportstopp skal benyttes når forsyningssikkerheten og prisnivået krever det. Krafteksport skal være betinget magasinfyllingen og tilstrekkelig tilsig til magasinene.
- Klimapolitisk kraftsløseri skal avvikles og reverseres der det er mulig. Klimapolitisk kraftsløseri er politisk bestemt eller subsidiert kraftforbruk, herunder:
- Elektrifisering av sokkelen
- Elektrifisering anleggsmaskiner
- Grønn hydrogen- og ammoniakkproduksjon
- Batterifabrikker
- Fangst og lagring av CO2
- Avtalene knyttet til utenlandskablene skal sies opp og reforhandles i Norges interesse.
- Skattemessige terskler og hindringer skal fjernes for bedre utnyttelse av fossefallene.
- Eksisterende konsesjoner skal videreføres ved utløp, ikke avkortes pga. miljøkrav.
- Statkraft, Statnett og alle offentlig eide virksomheter knyttet til kraftsektoren skal meldes ut av lobbyorganisasjonen Fornybar Norge.
- Statlig eierskap i Statkraft og Statnett skal videreføres. Selskapenes utenlandske virksomheter skal skilles ut og drives kommersielt.
Om lag 90 prosent av veksten i kraftforbruket frem til 2050 består av «klimapolitisk kraftsløseri», ifølge Statnetts langsiktige markedsanalyse. Tas dette ut av ligningen fjernes det bebudede «kraftunderskuddet» som har vært markedsført av Fornybar Norge m.fl.
ALTERNATIV KRAFTFORSYNING – GASSKRAFT, KJERNEKRAFT
INP går inn for at den langsiktige etterspørselsveksten etter kraft kan dekkes av kjernekraft, dersom ikke vannkraft er tilstrekkelig. Kraftbehov på mellomlang sikt som ikke kan dekkes av vannkraft, bør dekkes av gasskraft. Gasskraft kan også være et satsingsområde i Norge, som balansekraft for stadig mer vindkraft på kontinentet.
Både kjernekraft og gasskraft er stabile og regulerbare kraftkilder, lite arealkrevende og skånsom for miljøet. Det skjer en rivende utvikling innen kjernekraft, som små modulære reaktorer - SMR. Kjernekraft har også et langsiktig strategisk potensial ettersom Norge besitter betydelige forekomster av det radioaktive grunnstoffet Thorium.
- INP vil tilrettelegge for å satse på SMR og gasskraft i Norge.
- Gasskraftverket på Melkøya skal beholdes og utvikles etter behov. Av-elektrifisering av Ormen Lange-anlegget vil åpne for gasskraftverk på Aukra og vil fungere som reservekraft for Midt-Norge.
KULLKRAFT PÅ SVALBARD
Kraftforsyningen i Longyearbyen skal baseres på kortreist kull, fremfor langreist diesel på kjøl.
Kullforekomstene på Svalbard er av høy metallurgisk kvalitet og essensielle for Svalbards kraftproduksjon. Dessuten er kullgruvevirksomheten på Svalbard strategisk viktig for Norge.
INP går inn for å gjenåpne kullgruvevirksomheten på Svalbard.
Olje og gass
Olje- og gassnæringen er Norges overlegent viktigste og mest innbringende næring. Den står for 70 prosent av Norges samlede eksportinntekter siste fem år, og har vært den største drivkraften for teknologi- og industriutvikling i mer enn 50 år.
Norges olje- og gassproduksjon utgjør to prosent av verdens produksjon. Den er lavere enn volumene OPEC+ holder tilbake for å stabilisere prisen. CO2-utslipp pr. produsert enhet i Norge ligger på 1/20 av verdensgjennomsnittet. Norsk gass har fortrengt kull i det europeiske markedet, halvert CO2-utslippet pr. energienhet og dekker omtrent 1/3 av Europas gassbehov. Markedet og ressursgrunnlaget skal avgjøre videre utvinning, ikke ideologi.
Avvikling av norsk olje- og gassproduksjon ville vært en gavepakke til Saudi-Arabia og Russland, vil sende europeiske og globale CO2-utslipp til værs og gjort Norge til et fattig land.
Olje- og gassnæringen gir store økonomiske ringvirkninger og sysselsetter rundt 300.000 mennesker. For mange kommuner er skatteinntektene avgjørende for de tjenestene som tilbys befolkningen. INP går inn for:
- Årlige lisensrunder – konsesjonsrunder og mellomrunder annethvert år. Det gir forutsigbarhet og styrker Norges troverdighet som energileverandør.
- Stoppe elektrifisering av petroleumssektoren. Av-elektrifisere der det er teknisk mulig og forsvarlig, som vil frigjøre opp til 10 TWh årlig.
- Fjerne CO2-avgiften på utvinning av olje- og gass ettersom norsk produksjon er verdens reneste, gasseksporten til Europa erstatter kull, og den svekker konkurranseevnen.
- Leterefusjonsordningen skal vurderes gjeninnført og opprettholdes så lenge den tjener Norges økonomiske interesser.
- Petroleumsskatteregimet videreføres, betinget av marked og ressursgrunnlaget.
- Flere LNG-anlegg bør vurderes for å sikre fleksibilitet og robusthet som gasseksportør.
- Det er ikke Norges oppgave å sørge for lave gasspriser i Europa. Gassproduksjonen skal ikke overskride nivåer som reduserer den totale økonomiske utvinningsgraden.
- Tilrettelegge for videreforedling av råolje og naturgass i Norge.
- Bygging av gassrørledninger fra eksisterende terminaler til etablerte industrisentra.
Miljø og bærekraft
Den beste måten å ivareta miljømessig og økonomisk bærekraft på er gjennom optimal utnyttelse av våre primære energikilder, kortreiste ressurser, effektiv transport og produksjon, uten bruk av ressurskrevende subsidier.
Norges regulerbare kraftressurser skal ikke tilpasses et stadig økende behov for balansekraft utenfor Norges grenser. At andre land har avviklet sin regulerbare kraftforsyning til fordel for ikke regulerbar kraft som vind- og solkraft, skal ikke berøre økosystemet i norske vassdrag.
INP går derfor inn for følgende:
- Forby effektutbygging av vannkraft uten at årsproduksjonen øker.
- Stoppe utbygging av vindkraft i norske farvann, på offentlig grunn og utmark, av hensyn til mekanisk, kjemisk og sonisk forurensning, stabiliteten i kraftnettet og kostnader forbundet med uforutsigbar og ustabil produksjon og distribusjon. Dispensasjon kan gis på privat innmark under gjeldende kommunale regler.
- Selskaper som produserer vind- og solkraft, skal drive gjennom et norskregistrert aksjeselskap med morselskapsgaranti som plikter å avsette midler for fjerning og tilbakestilling, fra første driftsår, eventuelt fremskaffe en bankgaranti for tilsvarende.
- CICERO og tilsvarende klimapolitiske organisasjoner skal privatiseres eller avvikles. Statlige støtte til klimapolitiske tenketanker og lobbyorganisasjoner skal opphøre. Staten skal ikke drive med klimapolitisk investeringsvirksomhet som f.eks. i Nysnø.
Internasjonale avtaler
Norge har, etter Island, verdens mest utslippsfrie energiforbruk. Vi er derfor verdens nest dyreste land å foreta utslippskutt i.
Parisavtalen nasjonaliserer utslipp mens EUs energilov internasjonaliserer kraftmarkedet. Kombinasjonen av disse gir insitament til å importere fremfor å produsere kraft. Landene vi er tilkoblet gjennom vår viktigste kraftregion - NO2, har redusert sin årlige kraftproduksjon med om lag 100 TWh siste ti år.
Norge er, gjennom eksport av gass og kraft, Europas største leverandør av utslippskutt. Uten vårt bidrag ville EUs årlige CO2-utslipp vært minst 330 millioner tonn høyere. Dette representerer en betydelig kvoteverdi vi ikke får vår del av. Norge har spilt en sentral rolle i avkarboniseringen av EU siden 1990, uten å ha fått betalt.
- Dagens klimamål skal forkastes. De diskriminerer Norge og favoriserer EU:
- De er basert på prosentvis utslippsreduksjon, med betydelig forskjellig utgangspunkt, der EUs utgangspunkt var kullkraft, mot Norges vannkraft.
- Netto CO2-opptak i skog er ikke inkludert, i kontrast til alle andre land.
- Stortingsvedtaket av 22. mars 2018 der EUs energilov ble innlemmet i det norske lovverket og forvaltningsmyndighet overført til EUs energibyrå ACER, skal reverseres, samt at kontrollorganet RME – reguleringsmyndighet for energi, avvikles.
- Norge skal benytte sin rolle som EUs største leverandør av utslippskutt i forhandlinger med EU som handelspartner.