Tilgang til stabil og rimelig energi er fundamentalt for et moderne samfunn og en velferdsstat.
Energipolitikken er et av de viktigste politikkområdene i Norge ettersom Norge besitter betydelige kilder primærenergi. Dette krever en forvaltning som kommer hele landet og befolkningen til gode. De primære energikildene i Norge er først og fremst vannkraft, olje og gass.

Tilgang til stabil og rimelig energi er fundamentalt for et moderne samfunn og en velferdsstat. Energipolitikken er et av de viktigste politikkområdene i Norge ettersom Norge besitter betydelige kilder primærenergi. Dette krever en forvaltning som kommer hele landet og befolkningen til gode. De primære energikildene i Norge er først og fremst vannkraft, olje og gass.

Olje og Gass


Olje- og gassnæringen er Norges overlegent viktigste og mest innbringende næring. Den sto for om lag 80 prosent av Norges eksportinntekter i 2022. INP går inn for:
  • Gjennomføre årlige lisensrunder – konsesjonsrunder og mellomrunder annethvert år. Det gir næringen forutsigbarhet og styrker Norges troverdighet som energileverandør.
  • Stoppe elektrifisering av petroleumssektoren. Av-elektrifisere der det er teknisk mulig og forsvarlig, ved bruk av gass. Dette vil frigjøre opp mot 10 milliarder kilowattimer strøm årlig. Økningen i CO2-avgiften som «gjør elektrifisering lønnsomt» skal reverseres.
  • Gjeninnføre leterefusjonsordningen. Ressursgrunnlaget skal være avgjørende for varighet.
  • Utvide Norges fleksibilitet som gasseksportør ved tilrettelegging for flere LNG-anlegg
  • Gassproduksjonen skal ikke overskride nivåer som reduserer verdien av fremtidig totalproduksjon. Det er ikke Norges oppgave å sørge for kortsiktig lave gasspriser i Europa.
  • Tilrettelegge for videreforedling av råolje og naturgass i Norge.
  • Videreføring petroleumsskatteregimet. Endringer bestemmes på basis av ressursgrunnlaget og hva som optimaliserer inntekter i og for Norge.
 

Kraftforsyning


Vannkraften er Norges største konkurransefortrinn. Den skal ikke være en eksportvare før norske husholdninger og bedrifter får dekket sitt behov. INPs politikk sikrer forsyning til rimelige priser ved bedre utnyttelse av vannkraft og gass som primærenergi i Norge.
  • Sørge for forsyningssikkerhet ved å stoppe krafteksport ut av Norges viktigste kraftregion, NO2, når magasinfyllingen i Sør-Norge ligger under sesongjustert median.
  • Forhindre kraftunderskudd ved å stoppe klimapolitisk kraftforbruk (batterifabrikker, hydrogenproduksjon, elektrifisering av sokkelen, tungtransport og fangst og lagring av CO2).
  • Si opp og reforhandle alle avtaler knyttet til utenlandskablene ut av NO2, med fordeling av flaskehalsinntekter i henhold til kraftflyt og minstekrav til motpartens kraftproduksjon i henhold til opprinnelige konsesjonsvilkår.
  • Endre beskatning av vannkraftproduksjon for å bedre ressursutnyttelsen. Innføre fritak fra grunnrenteskatt for all kraftproduksjon med effekt opp til 10 MW uavhengig av turbinkapasitet. Over 10 MW innføres progressiv grunnrentebeskatning.
  • Private vannkraftprodusenter skal ikke betale mer i grunnrenteskatt pluss leie for fallrettighetene enn hva grunnrenteskatt ville vært uten slik leie.
  • Gamle elveleier skal ikke tilbakeføres når konsesjoner løper ut og fornyes.
  • Utrede kjernekraft og geotermisk varme, underlagt statlige regulering.
 

Miljø og Bærekraft


INP er opptatt av miljø og bærekraft og mener det best ivaretas i og utenfor Norge, gjennom best mulig utnyttelse av våre primære energikilder.  
  • Stoppe havvind i norske farvann, og stoppe bygging av vind- og solkraft på offentlig grunn og utmark, av hensyn til mekanisk og kjemisk forurensning av miljøet, stabiliteten i kraftnettet og kostnader forbundet med uforutsigbar og ustabil produksjon. Dispensasjon kan gis på privat eiendom under strenge regulerings- og miljøkrav, der produsent bekoster tilkobling.
  • Private selskaper som i dag produserer vind- og solkraft, skal drive gjennom et norskregistrert aksjeselskap med morselskapsgaranti som plikter å avsette midler for fjerning og tilbakestilling, fra første driftsår, eventuelt fremskaffe en bankgaranti for tilsvarende.
  • Vind- og solkraftverk som er satt opp ulovlig skal fjernes og tilbakeføres for eiers regning.
  • Avvikle offentlig eierskap og pengebruk på Langskip-prosjektet, og lignende prosjekter, og holde det utenfor petroleumsskatteregimet.
 

Energi til husholdninger og bedrifter

  • Moms på strøm og el-avgift fjernes. 90 prosent av kraftproduksjonen i Norge forvaltes av stat og kommune på vegne av innbyggerne. Profitt er å anse som skatt. INP er imot moms og avgift på skatt.
  • Kompensasjon for høye strømpriser, villedende kalt «strømstøtte» ettersom det er tilbakebetaling av inndratt proveny, skal utvides og videreføres til vi når en normalsituasjon. Inntil videre skal den gjelde for strømpriser over 50 øre/kWh, og ordningen skal også omfatte bedrifter og fritidsboliger.
  • Nybygg bør ha en alternativ energikilde til strøm, for oppvarming. Det kan være gass, fyringsolje, vedovn/peis. Dette øker forsyningssikkerheten og bedrer beredskapen.
  • Direkte bruk av gass og fyringsolje til oppvarming og matlaging vil frigjøre strøm til mer hensiktsmessig bruk, evt. eksport. Gitt virkningsgraden i varmekraftverk kontra energiutnyttelsen ved direkte bruk, og kraftmiksen i EU, vil dette minst halvere kostnadene for norske forbrukere og halvere utslippene totalt sett, pr. kWh brukt.
  • Videre satsing på biogass fra avfall/avløp, forutsatt lønnsomhet.
  • Tilrettelegge for bruk av jordvarme og vannbåren varme, med varmeveksler drevet av strøm eller gass, og tilrettelegge for energiøkonomisering.
  • Avgifter på drivstoff reduseres, grunnet Norges transportavstander og topografi.
 


Internasjonale avtaler


Parisavtalen nasjonaliserer utslipp mens EUs energilov internasjonaliserer kraftmarkedet. Kombinasjonen av disse gir insitament til å importere fremfor å produsere kraft. Landene vi er tilkoblet fra NO2, har redusert sin årlige kraftproduksjon med om lag 100 TWh siste ti år.
  • INP går inn for å forkaste regjeringens klimamål ettersom de er diskriminerende og ikke inkluderer netto opptak i skog. Videre har Norge, etter Island, verdens mest utslippsfrie energiforbruk og er dermed verdens nest dyreste land å foreta videre utslippskutt i.
  • INP går inn for å reversere stortingsvedtaket av 22. mars 2018 der EUs energilov ble innlemmet i det norske lovverket og forvaltningsmyndigheten ble overført til EUs energibyrå ACER, samt avvikle dets kontrollorgan RME – reguleringsmyndighet for energi, i Norge.
Norge som eksportør av gass og kraft er Europas største leverandør av utslippskutt. Uten vårt bidrag ville EUs årlige CO2-utslipp vært minst 300 millioner tonn høyere, som har en kvoteverdi på om lag 30 milliarder euro. Norge har spilt en sentral rolle i EUs utslippskutt siden 1990, uten betaling.
  • INP går inn for å bruke Norges rolle som EUs største leverandør av utslippskutt som forhandlingskort i alle energi- og klimarelaterte, samt økonomiske og politiske forhandlinger med EU.