Verfts- og leverandørindustrien rettet mot fiskeri og havbruk:
Skipsverftene og leverandørindustrien i Norge spiller en nøkkelrolle i den maritime verdikjeden. Disse næringene gjør Norge til en sterk global aktør innen den maritime industrien.

Mye av det maritime utstyret som i dag blir brukt globalt er designet og utviklet av norske selskap. Dette er utstyr som er spesielt ettertraktet ved bygging av avanserte skipstyper noe de norske verftene har spesialisert seg på. Dette skaper sysselsetting langs hele norskekysten og holder liv i mange distrikter, men aktiviteten blant mange norske verft er synkende og fortjenesten er i mange tilfeller lav.

Over de siste 50 årene har store deler av verdens skipsbygging blitt flyttet til asiatiske verft. Europeiske, og norske verft spesielt, har omstilt seg til nesten utelukkende å bygge mer avanserte skip som passasjerfartøy, offshorefartøy, havbruksfartøy og fiskefartøy. Det er innenfor dette markedet norske verft konkurrerer.

INP mener at Norge også har behov for verft som bygger skipsskrog.
Vi er overbevist om at det er mulig å kunne bygge kostnadseffektive skrog opp til 60 meters lengde dersom egnet infrastruktur er vært tilgjengelig. Ved å også bygge selve skrogene i landet vil dette gi en positiv miljøeffekt, gi betydelige økonomiske ringvirkninger og det reduserer skipsverftenes prosjektrisiko.

Bygging og vedlikehold av norske fiske- og havbruksfartøy:
For bygging av større fiskefartøy velger norske rederier i dag i stor grad utenlandske verft. omtrent 45 prosent av fiskefartøyene bestilt av norske redere er levert fra norske verft. Kostnaden ved å bygge i Norge kontra i utlandet er hovedårsaken til dette.

INP ønsker å stimulere til at en større andel av den norske fiske- og havbruksflåten i større grad benytter seg av norske verft.

Krav om bruk av norske verft og utstyrsleverandører til rederier som er innenfor det norske kvotesystemet. Dette gjelder både nybygg og reparasjons- og vedlikeholdsarbeid.

Statlige stimulanser for ombygging av offshorefartøy til andre fartøysegment; for eksempel servicefartøy innenfor havbruk - avlusing og brønnbåter.Utrede for at nybygg og reparasjons- og vedlikeholdsarbeid som omfatter fartøy (eksempelvis ferger og hurtigbåter) som er i statlig, fylkeskommunal eller kommunalt eie, i større grad skal utføres av norske verft i Norge. Dette gjennom bestemte retningslinjer for anskaffelses-kriterier, miljøperspektiv, lønn og sosiale goder til de ansatte, krav om lærlinger, total byggekostnad (ikke bare byggepris) og legge vekt på byggeverftets nærhet til seilingsområde.Statlige insentiver for å digitalisere og robotisere verftsindustrien.Gjennomgang av statlige rammevilkår og støtteordninger for verftsindustrien. For eksempel stopp i støtteordninger til redere som bygger fartøy utenfor EU/EØS for skipstyper som er i direkte konkurranse med norske verft. Staten kan med sitt kontrollerende eierskap i DNB redusere garantier og lån til redere som velger å kontrahere nybygg utenfor landets grenser. Det EKSFIN (Eksportfinansiering Norge) og ENOVA gjør i dag er en storstilt eksport av norske verfts arbeidsplasser til Tyrkia og sannsynligvis Kina og andre fremvoksende land i Asia om ikke alt for lang tid.

INP mener at tiltakene nevnt ovenfor vil bidra til at norske verft får bedre konkurransekraft i «hjemmemarkedet» og dermed også øke muligheten for eksport til utenlandske redere. Samtidig vil tiltakene også stimulere norsk maritim utstyrsindustri og entreprenørindustri.