Et levende landbruk er nøkkelen til levende lokalsamfunn.
INP vil føre en landbrukspolitikk som setter bonden i sentrum – med mål om økt rekruttering, lønnsomhet og trygg bosetting i hele landet. Vi vil sikre at verdiskapingen blir igjen der maten produseres, og at norske bønder får rettferdige vilkår i møte med mektige dagligvarekjeder. Med investeringer i moderne driftsformer, lokal matforedling og forskning på robuste og bærekraftige produksjonsmetoder, skal norsk landbruk være både fremtidsrettet og forankret i tradisjon. INP tror på norsk bondekost, lokal mat på norske fat – og et landbruk som bygger nasjonen nedenfra.

INP ønsker å føre en landbrukspolitikk som stimulerer landbrukets næringsvirksomhet til utvikling, økt rekruttering, økt sysselsettingsgrad og dermed sikre en bærekraftig bosetting i distriktene.

INP er opptatt av at landsomfattende handelskjeder samhandler med bonden etter intensjonene, og ikke utøver makt i kraft av å være få og store. Forbrukersamvirket har lang og solid tradisjon i Norge, fra de første handelslag til nå hvor vi har fått regionale forbrukersamvirke som dekker hele landet. Det er viktig for produsentene å ha trygge og stabile mottakere som samhandler også på produsentenes vilkår.

INP vil jobbe for målrettede og gode investeringspakker for landbruket.Det gir god og trygg verdiskapning med tidsriktige driftsbygninger, lokaler og utstyr for matvareforedling i et innovativt landbruk tilpasset lokale forhold og tilgjengelige ressurser.Det samme gjelder for dem som har behov for oppgradering og opparbeidelse av dyrbar åkermark, myrområder og jord, samt tiltak for en effektiv utnyttelse av arealene.

Omsetning og lønnsomhet er avgjørende for viljen til å satse og investere.INP ønsker å tilpasse avgiftene på norske sesongvarer for å stimulere til økt omsetningen av lokalt produserte varer. INP vil også vil støtte den populære trenden med forhåndsbestilling og utlevering av lokale matvarer, noe som er godkjent av Mattilsynet rundt om i landet, og ser dette som et sterkt uttrykt ønske fra forbrukerne om å kjøpe kortreist og lokal mat.INP vil jobbe for at kommunene rundt om i landet skal stille gode «torg» til fri disposisjon.

INP vurderer det slik at det norske landbrukets aktiviteter ved å dyrke jorda, røkte skogen, produsere kjøtt og andre næringsmidler i god tradisjon, har svært liten negativ påvirkning på klimaet.(se eget programpunkt for miljø og klima)Vi kan derfor ikke støtte en politikk som setter verdiskapende begrensninger for landbruket i et klimaperspektiv.Derimot vil vi støtte innovasjon og utvikling i næringen når dette er formålstjenlig i form av økt verdiskapning, ressursbruk og miljø.Om tiltakene i tillegg har et teoretisk positivt klimaperspektiv, støtter vi det.En begrenset transport av fòr, råvarer, halvfabrikata og ferdigvarer og frem og tilbake internasjonalt, vil være et tema for INP. Får vi en større andel lokalisert nasjonalt, vil dette ha gode miljømessige og verdiskapende aspekter ved seg.

Bærebjelken i norsk landbruk er beiteressurser og husdyrhold.INP ønsker å stimulere til norsk kjøttproduksjon, og med fortsatt strenge krav til bruk av antibiotika og en forsvarlig bruk av sprøytemidler.INP ønsker å utrede konsekvensen for norsk folkehelse, om den klimarelaterte trenden som fraråder inntak av rødt kjøtt, skulle få aksept i befolkningen.Det samme gjelder helsemyndighetenes råd om å fortsette å vri matinntaket vekk fra animalsk fett og fete meieriprodukter, og over på karbohydratholdige matvarer og kunstige tilsetningsstoffer.INP har tro på tradisjonsrik norsk «bondekost».

INP ønsker å stimulere til at norske bedrifter og institusjoner skal prioritere kjøp av norskproduserte matvarer, kjøtt og grønt.

INP vil støtte og videreutvikle det godt mottatte initiativet som er satt på agendaen for å vende matvareinnkjøpene på norske sokkel fra alle verdenshjørner til norske produsenter. Dette ønsker vi å gjøre gjennom dialog med selskapene, produsentene og legge til rette for miljøvennlig logistikk og et tilpasset avgiftssystem.

INP vil arbeide for økt støtte til forskningen innen landbruket når det gjelder genetiske justeringer som har som mål å øke produksjonsvolumene og utnyttelsesgraden av arealene.Målet med slik forskning er å ta frem mer næringsrike og sunnere plantevekster, planter med høy avkastning, planter som rammes mindre av sykdommer, frost og tørke og er insekts- og soppresistente etc.

INP ønsker å utfordre odelsloven på en rekke punkter, slik at det gis mulighet for rekruttering utenfor familietradisjonelle overdragelser av gårder og småbruk. Det bør legges enkelte føringer i form av aktuell utdannelse eller erfaring for å kunne overta odelsbelagt gårdsdrift.INP ønsker å bevare og utvikle bo- og driveplikt for bruk med matjord.

INP vil jobbe for å trygge dyrenes velferd. Vi ønsker å bevare og forbedre mattilsynets ressurser for kontrolltiltak. Gjeldende instrukser for inspeksjoner og gjennomføringer av disse skal utvikles på et tverrfaglig nivå. Her bør representanter for produsent og kontrollmyndigheter delta.INP ønsker å styrke veterinærvakttjenesten i kommunene.

Reindriftsnæringen:
Industri- og næringspartiet (INP) ønsker å legge til rette for at reindriftsnæringen skal ha gode rammevilkår. Med gode rammevilkår mener vi blant annet at en god reindrift skal ha arealer tilpasset antall dyr. Vi ser at arealer som der det tradisjonelt har vært avsatt til reindrift har minsket år for år. I det siste ser vi at vindkraftverk har lagt beslag på områder som ikke er forenelig med tradisjonell reindrift.

For INP vil det være viktig at landets urbefolkning, samene, blir sett og hørt. Deres representasjon i reindriftsutvalget. Sametinget bør løftes frem og få en mer tydelig plass i det politiske landskapet. I 138 av landets kommuner finnes det reindrift i større eller mindre grad. 70% av reindriften er konsentrert i Finnmark og Troms fylke. Det har vært reindrift i Norge siden 800-tallet, trolig før den tid også. Det samiske språket er viktig for identitet og kultur, derfor ønsker INP å jobbe for at språk og kultur blir tilgjengelig via skolesystemet for de som ønsker det.

INP vil støtte tiltak som vil gi økt kornproduksjon gjennom å styrke tilskuddsordninger.INP ønsker beredskapslagring av korn som er avviklet over tid. Vi vil derfor øke den nasjonale beredskapen ved mulig matmangel og importvansker av utsatte varer.

INP vil jobbe for å øke den nasjonale matsikkerheten også ved å verne matjord og søke gode løsninger der det kommer i konflikt med nærings- og sikkerhetsfremmende tiltak. Uvirksomme landbruksarealer kan benyttes til virksomhet i de tilfeller disse enkelt kan omgjøres til matvareproduksjon under kriser, eksempelvis golfbaner.

INP vil jobbe for at jordbruks- og gartnerinæringene skal kunne sikre nasjonal matforsyning også utenom krisetider. Det betyr at det må legges til rette for en økning av nasjonal arbeidskraft ved å gjøre dette attraktivt gjennom ordnede lønns- og arbeidsforhold, spesielt for de ca. 18.000 sesongarbeiderne som jordbruket er avhengig av.

INP ønsker å stimulere til økt utmarksbeite.Dette er høsting av store naturresurser og vedlikehold av kulturlandskap, og det gir positive ringvirkninger til andre næringer.Et annet viktig forhold er at opphør av slått og beite i jordbruket er hovedårsaken til at ca. 30 % av de truede pollinerende insekter, eller blomster som insektene lever av, forsvinner.

INP ønsker også en omforent, effektiv og fungerende rovdyrpolitikk som gir bonden med utmarksressurser en trygghet til å opprettholde det tradisjonsrike utmarksbeitet og den verdiskaping denne ressursutnyttelsen utgjør i hele landet.

INP er for et moderat importvern for jordbruksvarer.Vi mener at vi aktivt skal utfordre handelsavtalen innenfor WTOs handlingsrom, og ta i bruk de virkemidler avtalen åpner for. Dette for å sikre et bærekraftig volumutak og vekst i landbruksnæringen.

INP vil jobbe for å fase inn en betydelig økning av de fastsatte minstelønnssatsene for arbeidstakere innen jordbruks- og gartnerinæringene.

INP vil arbeide for å rette søkelyset mot skogsnæringen og de store verdiene som ligger der.Det er en langsiktig og meget god investering for landet og skogbrukerne å røkte skogen.Å røkte ungskog, fjerne lauvskog og ruste opp eller bygge nye skogsbilveier utløser midler fra fond og staten. Dette gir ikke raske gevinster, men er gode investeringer for fremtiden.

INP ønsker dialog med skogbruksnæringen for å finne flere intensiver for slike tiltak.I turistsammenheng vil det også være fornuftig med røkting av lauvskogen for å sørge for utsikt, spesielt langs kysten. Selje bør bevares da bier trekker på dette treslaget.

INP støtter ikke rasering av skogsområder og natur for å produsere biodrivstoff og bioenergi.Dette er kostbar energi og drivstoff som vil ramme forbrukerne, og har svært lite potensiale for å erstatte fossil energi. Det må i så fall være basert på biprodukter av annen trebearbeidingsindustri.

I Norge har TINE, Nortura og Felleskjøpet mottaksplikt på produsert mengde av melk, egg, fjørfe, kjøtt og flesk og korn fra bonden, og leveringsplikt til de som foredler og selger. Intensjonene er at markedet skal kunne ha stabil pris og opprettholde et stabilt utvalg og sikre tilgang.