En politikk for verdiskaping, ikke bare fordeling
INP mener at et sterkt og bærekraftig velferdssamfunn krever et konkurransedyktig næringsliv, drevet av forutsigbare rammevilkår og reelle økonomiske insentiver. Med nøytral næringspolitikk som kjerneprinsipp ønsker partiet å stimulere privat initiativ, norsk eierskap og lokal verdiskaping – uten statlige subsidier og ideologiske føringer. INP vil gjøre Norge til en ledende nasjon for investering, innovasjon og arbeid gjennom målrettede skattelettelser og fjerning av unødvendige reguleringer, og advarer mot populisme som svekker den private sektorens rolle i byggingen av velferdsstaten.
INP mener at et sterkt og bærekraftig velferdssamfunn krever et konkurransedyktig næringsliv, drevet av forutsigbare rammevilkår og reelle økonomiske insentiver. Med nøytral næringspolitikk som kjerneprinsipp ønsker partiet å stimulere privat initiativ, norsk eierskap og lokal verdiskaping – uten statlige subsidier og ideologiske føringer. INP vil gjøre Norge til en ledende nasjon for investering, innovasjon og arbeid gjennom målrettede skattelettelser og fjerning av unødvendige reguleringer, og advarer mot populisme som svekker den private sektorens rolle i byggingen av velferdsstaten.
Verdier må skapes før de fordeles. Et velfungerende og bærekraftig samfunn forutsetter konkurransekraftig næringsliv. Det krever forutsigbare rammebetingelser og økonomiske insentiver.
Næringspolitikken skal ha som mål å gjøre Norge til det foretrukne landet å bo, jobbe, investere, eie og drive næring i. INP er bevisst på at det er verdiskapningen i privat sektor som er den finansielle bærebjelken for velferdsstaten. Vi advarer mot populistiske strømninger og ideologier som synes å peke i andre retninger.
Nøytral Næringspolitikk
INP går inn for en nøytral næringspolitikk. Nøytral næringspolitikk betyr tilrettelegging med nøytrale virkemidler, primært gjennom skattesystemet, og ikke legge føringer på hvilke kommersielle næringer Norge skal satse på fremover. INPs næringspolitikk er forankret i troen på at privat initiativ og kapital vil blomstre når rammebetingelsene er lagt til rette for det. Vi er derfor prinsipielt imot subsidiering av næringsvirksomhet. Midlene som brukes til subsidiering kommer fra beskatning av andres strev. Politikerne har ikke kompetanse til å bestemme hva slags næringer Norges befolkning skal leve av i fremtiden. Den aktive næringspolitikken er i stor grad drevet av selvpålagte klimamål som er ødeleggende og diskriminerende for Norge, og som vi går inn for å forkaste.
Arbeidsliv og eierskap
INP vil tilrettelegge for verdiskapning i Norge, basert på norsk kompetanse, norske råvarer, tilgang til stabil og rimelig energi, rene vannressurser og norsk eierskap. Verdiskapningen i næringslivet strekker seg fra øverst til nederst i organisasjonene. INP anerkjenner at trepartssamarbeidet har vært en suksess for Norge og ønsker å videreføre dette. De fleste private virksomhetene i Norge er små og mellomstore bedrifter (SMB). I sum står de for rundt halvparten av verdiskapningen i fastlandsøkonomien og det meste av sysselsettingen i privat sektor. INP anser norsk og lokalt eierskap som essensielt for bærekraft, konkurransekraft og verdiskapning. Finansiering av industri- og næringsvirksomhet skal baseres på et fritt kapitalmarked. INP går derfor inn for lettelser i skatter og reguleringer får å stimulere til etablering av ny virksomhet i Norge. For å få dette til kreves store endringer i energi- og næringspolitikken, samt finans- og skattepolitikken. Insentiver fremfor støtteordninger
INP vil anvende insentivbaserte virkemidler fremfor støtteordninger. Dette består av lettelser i skatter, avgifter og reguleringer. Det må settes strengere krav til at offentlig forvaltning innrettes på næringslivets premisser og ikke omvendt. Et grunnleggende premiss for INPs næringspolitikk er at myndigheter skal gjøre det enkelt å starte, eier og drive egen virksomhet i Norge. Lokal produksjons- og foredlingskompetanse danner grunnlag for lokal verdiskapning. INP er bevisst på at innovasjon hovedsakelig er kontinuerlige forbedringer av eksisterende prosesser. Utflagging av produksjonsbedrifter er derfor et fremtidig tap av innovasjon. Kombinasjonen av formueskatt og utbyttebeskatning rammer norske eiere spesielt hardt. Og differansen mellom utbyttebeskatning og bedriftsbeskatning medfører skattemotiverte vridninger i bedriftsfinansieringen. I tillegg er formuesskatten usosial.
INPs insentivbaserte næringspolitiske virkemiddelapparat inkluderer følgende:
Strategisk viktige næringer Der Norge besitter strategiske og naturgitte forutsetninger skal staten kunne innta en sentral rolle på eiersiden for å ivareta Norges interesser. Dette har vært nødvendig innen kraftproduksjon (Statkraft) og utvinning av Olje- og Gass (Petoro og Equinor). Men også viktig innenfor sentrale industrivirksomheter som Norsk Hydro, Yara og Kongsberg Gruppen, samt DNB og Telenor. Spørsmålet om hva vi skal leve av etter oljen dukker stadig opp, og besvares som regel med dårlige ideer. En næring som derimot har betydelig potensial er finans. Oljefondet utgjør allerede en betydelig næring. Oslos og Norges finansmiljø er konkurransedyktig internasjonalt innenfor sektorer som energi, råvarer, fisk og maritim sektor. Oslo børs er en attraktiv handelsplass for verdipapirer i disse sektorene og har et betydelig utenlandsk eierskap. INPs visjon er Oslo som finanssentrum på linje med Zürich. Vi ser ingen grunn til at Oslo ikke skulle kunne oppnå en slik status. En visjon er at en større andel av forvaltningen av Oljefondet gjøres fra Oslo. Dette kan kombineres med utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo slik at presset på Oslo reduseres og hele landet tas i bruk.
Nøytral Næringspolitikk
INP går inn for en nøytral næringspolitikk. Nøytral næringspolitikk betyr tilrettelegging med nøytrale virkemidler, primært gjennom skattesystemet, og ikke legge føringer på hvilke kommersielle næringer Norge skal satse på fremover. INPs næringspolitikk er forankret i troen på at privat initiativ og kapital vil blomstre når rammebetingelsene er lagt til rette for det. Vi er derfor prinsipielt imot subsidiering av næringsvirksomhet. Midlene som brukes til subsidiering kommer fra beskatning av andres strev. Politikerne har ikke kompetanse til å bestemme hva slags næringer Norges befolkning skal leve av i fremtiden. Den aktive næringspolitikken er i stor grad drevet av selvpålagte klimamål som er ødeleggende og diskriminerende for Norge, og som vi går inn for å forkaste.
Arbeidsliv og eierskap
INP vil tilrettelegge for verdiskapning i Norge, basert på norsk kompetanse, norske råvarer, tilgang til stabil og rimelig energi, rene vannressurser og norsk eierskap. Verdiskapningen i næringslivet strekker seg fra øverst til nederst i organisasjonene. INP anerkjenner at trepartssamarbeidet har vært en suksess for Norge og ønsker å videreføre dette. De fleste private virksomhetene i Norge er små og mellomstore bedrifter (SMB). I sum står de for rundt halvparten av verdiskapningen i fastlandsøkonomien og det meste av sysselsettingen i privat sektor. INP anser norsk og lokalt eierskap som essensielt for bærekraft, konkurransekraft og verdiskapning. Finansiering av industri- og næringsvirksomhet skal baseres på et fritt kapitalmarked. INP går derfor inn for lettelser i skatter og reguleringer får å stimulere til etablering av ny virksomhet i Norge. For å få dette til kreves store endringer i energi- og næringspolitikken, samt finans- og skattepolitikken. Insentiver fremfor støtteordninger
INP vil anvende insentivbaserte virkemidler fremfor støtteordninger. Dette består av lettelser i skatter, avgifter og reguleringer. Det må settes strengere krav til at offentlig forvaltning innrettes på næringslivets premisser og ikke omvendt. Et grunnleggende premiss for INPs næringspolitikk er at myndigheter skal gjøre det enkelt å starte, eier og drive egen virksomhet i Norge. Lokal produksjons- og foredlingskompetanse danner grunnlag for lokal verdiskapning. INP er bevisst på at innovasjon hovedsakelig er kontinuerlige forbedringer av eksisterende prosesser. Utflagging av produksjonsbedrifter er derfor et fremtidig tap av innovasjon. Kombinasjonen av formueskatt og utbyttebeskatning rammer norske eiere spesielt hardt. Og differansen mellom utbyttebeskatning og bedriftsbeskatning medfører skattemotiverte vridninger i bedriftsfinansieringen. I tillegg er formuesskatten usosial.
INPs insentivbaserte næringspolitiske virkemiddelapparat inkluderer følgende:
- Formuesskatten skal fjernes i sin helhet
- Bedriftsbeskatning og utbytteskatt skal settes lik, mellom 22 og 25%
- Arbeidsgiveravgiften settes til 10%.
- Fritak for arbeidsgiveravgift de to første årene etter etablering, og deretter for arbeidstagere opp til 25 år og fra 55 år og eldre.
- Momsfritak for mindre virksomheter økes til 4G.
- Bedrifters revisorplikt heves fra dagens 7 millioner til 15 millioner kroner i omsetning.
- Forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende fjernes. Skatt betales etterskuddsvis på realisert overskudd.
Strategisk viktige næringer Der Norge besitter strategiske og naturgitte forutsetninger skal staten kunne innta en sentral rolle på eiersiden for å ivareta Norges interesser. Dette har vært nødvendig innen kraftproduksjon (Statkraft) og utvinning av Olje- og Gass (Petoro og Equinor). Men også viktig innenfor sentrale industrivirksomheter som Norsk Hydro, Yara og Kongsberg Gruppen, samt DNB og Telenor. Spørsmålet om hva vi skal leve av etter oljen dukker stadig opp, og besvares som regel med dårlige ideer. En næring som derimot har betydelig potensial er finans. Oljefondet utgjør allerede en betydelig næring. Oslos og Norges finansmiljø er konkurransedyktig internasjonalt innenfor sektorer som energi, råvarer, fisk og maritim sektor. Oslo børs er en attraktiv handelsplass for verdipapirer i disse sektorene og har et betydelig utenlandsk eierskap. INPs visjon er Oslo som finanssentrum på linje med Zürich. Vi ser ingen grunn til at Oslo ikke skulle kunne oppnå en slik status. En visjon er at en større andel av forvaltningen av Oljefondet gjøres fra Oslo. Dette kan kombineres med utflytting av statlige arbeidsplasser fra Oslo slik at presset på Oslo reduseres og hele landet tas i bruk.