Fiskeri og havbruk er livsnerven i kyst-Norge.
For INP handler det om å sikre arbeidsplasser, lokal verdiskaping og nasjonal kontroll over våre felles naturressurser. Vi vil ha en politikk som gir forutsigbarhet, rettferdighet og vekst – ikke sentralisering og usikkerhet. Derfor kjemper vi for at mer av verdiene skal bli igjen der fisken hentes opp, at ungdom får en reell sjanse til å satse i næringen, og at videreforedling skjer i Norge – ikke i utlandet. Med kloke rammevilkår og tydelig styring skal fiskeri og havbruk fortsatt være en bærebjelke i norsk økonomi og kystkultur.
For INP handler det om å sikre arbeidsplasser, lokal verdiskaping og nasjonal kontroll over våre felles naturressurser. Vi vil ha en politikk som gir forutsigbarhet, rettferdighet og vekst – ikke sentralisering og usikkerhet. Derfor kjemper vi for at mer av verdiene skal bli igjen der fisken hentes opp, at ungdom får en reell sjanse til å satse i næringen, og at videreforedling skjer i Norge – ikke i utlandet. Med kloke rammevilkår og tydelig styring skal fiskeri og havbruk fortsatt være en bærebjelke i norsk økonomi og kystkultur.
Norges nest største eksportnæring krever en ansvarlig forvaltning av de marine ressursene som bidrar til økt rekruttering, lokal deltakelse og produksjon samt styrket matberedskap og selvforsyningsgrad nasjonalt. Økt nasjonal foredling innen sjømat-næringen vil medvirke til høyere eksportverdi og også bidra til å redusere Norges handelsunderskudd.
INP ønsker derfor insentiver for at en større andel fra fiske og fangst ilandføres i Norge så lokalt som mulig. Dette vil stimulere til vekst i markedet for mottak og videreforedling av sjømat generelt, og samtidig redusere risiko for nedleggelser av tradisjonelle fiskemottak
Industri og næringspartiet vil derfor Grunnlovsfeste at våre marine ressurser forvaltes på en måte som legger til rette for bærekraft, sysselsetting og bosetting langs hele kysten. Det tradisjonelle fisket anses som en evigvarende fornybar ressurs som også må ivaretas for fremtidens generasjoner.
Fiske og fangst
Kvotetildeling skal skje gjennom Statlig forvaltningsorgan som skal ha ansvar for tildeling til aktive og registrerte fiskere. Disse baseres på faginstansenes vurderinger og kriterier som bærekraft, lokal og regional bosetting som tjener fellesskapets og kystsamfunnets beste.
Strukturkvoter tilbakeføres til fellesskapet etter endt utgangstid for tildelingen, og følger samme hjemfallsrett til kvotegruppen de ordinært tilhørte. De første fra og med 2026.
Kvoter skal ikke kjøpes eller selges som en handelsvare, men forvaltes i samsvar med prinsippene for fellesskapets beste. Kvotene må derfor behandles som en tillatelse, og ikke en omsettelig eiendel, og utenlandsk eierskap skal begrenses.
Forvaltning av kyst og havområder skal foregå på en slik måte at alle bestander sikres best mulige gyteforhold for generell vekst. Dette gjelder alle arter, men spesielt kysttorskebestanden.
Tildeling av ungdomskvoter er viktig for å rekruttere nye fiskere til yrket. INP vil derfor også styrke blant annet videregående skoler som tilbyr Naturbruk (Blå) med linjer innen fiskeri & fangst og akvakultur.
Pukkellaks må sees på som en matressurs og dermed tas opp mens denne ennå er i sjøen. Kystbefolkning og samer, som tradisjonelt har fisket etter laks er selvskrevne i dette fisket. INP ønsker derfor en økt beskatning av pukkellaks, og også kongekrabbe.
Havbruk og Akvakultur
INP vil sikre havbruksnæringen forutsigbarhet i forhold til beskatning som grunnrente, produksjonsavgift og øvrig beskatning. INP mener det er riktig at det skal kreves en beskatning for bruk av fellesskapets ressurser og areal, men næringen må gis en forutsigbarhet i forhold til produksjon, verdiskapning og egenvilje til bærekraftig og innovativ utvikling.
Havbruk skal derfor ha tydelige krav til bærekraftig drift med mål om et lavt miljøfotavtrykk. INP vil tilrettelegge for insentiver som fremmer utvikling og implementering av ny teknologi innenfor forutsigbare rammer.
INP vil ikke tillate økt biomasse som en overgang til eksempelvis lukkede anlegg innen konvensjonelt oppdrett, men heller redusere beskatning i en overgangsperiode dersom det på sikt er lukkede anlegg som viser seg best egnet til ivaretakelse av biologisk mangfold, renere fjorder og som begrensing av rømminger fra oppdrett.
INP vil beholde trafikklyssystemet for å balansere vekst og vern av villaks, men ønsker en strengere regulering av økte tildelinger som også omfatter fiskevelferd.
INP vil ikke tillate torskeoppdrett i sårbare områder som kan påvirke gyting for skrei- og kysttorskbestanden, så lenge det er fare for genetisk innblanding med villfisk.
INP vil pålegge havbruksnæringen større ansvar ved eksempelvis rømming slik at man unngår unødig byråkrati og kommer hurtigere i gang med fangst av rømt fisk og dermed sikrer tiltak som øker gjenfangsten.
Forskning og innovasjon
Industri og næringspartiet vil styrke faginstansene og satse på mer forskning av havområdene og de marine ressursene vi har. Bedre kunnskapsgrunnlag og bevissthet rundt arter, miljø og menneskelig påvirkning vil bidra til en tryggere og et mer presist forvaltningsgrunnlag av de råstoffene vi har i havområdene våre.
Forskning og Vitenskap vil bidra til å sikre et bredt biologisk mangfold og ivareta sårbare områder også i fremtiden.
Større kunnskapsgrunnlag kan skape vekst og ikke minst innovasjon i nye næringer innen akvakultur, samt bedre fiskevelferden i kommersielle anlegg.
Forbedre beregningsmodeller for uttak og ressursforvaltning i fiskerinæringen generelt og bidra til at innovasjon skaper vekst og nye trygge arbeidsplasser.
Vitenskap er kunnskap – og kunnskap bidrar til robuste kystsamfunn!!
INP ønsker derfor insentiver for at en større andel fra fiske og fangst ilandføres i Norge så lokalt som mulig. Dette vil stimulere til vekst i markedet for mottak og videreforedling av sjømat generelt, og samtidig redusere risiko for nedleggelser av tradisjonelle fiskemottak
Industri og næringspartiet vil derfor Grunnlovsfeste at våre marine ressurser forvaltes på en måte som legger til rette for bærekraft, sysselsetting og bosetting langs hele kysten. Det tradisjonelle fisket anses som en evigvarende fornybar ressurs som også må ivaretas for fremtidens generasjoner.
Fiske og fangst
Kvotetildeling skal skje gjennom Statlig forvaltningsorgan som skal ha ansvar for tildeling til aktive og registrerte fiskere. Disse baseres på faginstansenes vurderinger og kriterier som bærekraft, lokal og regional bosetting som tjener fellesskapets og kystsamfunnets beste.
Strukturkvoter tilbakeføres til fellesskapet etter endt utgangstid for tildelingen, og følger samme hjemfallsrett til kvotegruppen de ordinært tilhørte. De første fra og med 2026.
Kvoter skal ikke kjøpes eller selges som en handelsvare, men forvaltes i samsvar med prinsippene for fellesskapets beste. Kvotene må derfor behandles som en tillatelse, og ikke en omsettelig eiendel, og utenlandsk eierskap skal begrenses.
Forvaltning av kyst og havområder skal foregå på en slik måte at alle bestander sikres best mulige gyteforhold for generell vekst. Dette gjelder alle arter, men spesielt kysttorskebestanden.
Tildeling av ungdomskvoter er viktig for å rekruttere nye fiskere til yrket. INP vil derfor også styrke blant annet videregående skoler som tilbyr Naturbruk (Blå) med linjer innen fiskeri & fangst og akvakultur.
Pukkellaks må sees på som en matressurs og dermed tas opp mens denne ennå er i sjøen. Kystbefolkning og samer, som tradisjonelt har fisket etter laks er selvskrevne i dette fisket. INP ønsker derfor en økt beskatning av pukkellaks, og også kongekrabbe.
Havbruk og Akvakultur
INP vil sikre havbruksnæringen forutsigbarhet i forhold til beskatning som grunnrente, produksjonsavgift og øvrig beskatning. INP mener det er riktig at det skal kreves en beskatning for bruk av fellesskapets ressurser og areal, men næringen må gis en forutsigbarhet i forhold til produksjon, verdiskapning og egenvilje til bærekraftig og innovativ utvikling.
Havbruk skal derfor ha tydelige krav til bærekraftig drift med mål om et lavt miljøfotavtrykk. INP vil tilrettelegge for insentiver som fremmer utvikling og implementering av ny teknologi innenfor forutsigbare rammer.
INP vil ikke tillate økt biomasse som en overgang til eksempelvis lukkede anlegg innen konvensjonelt oppdrett, men heller redusere beskatning i en overgangsperiode dersom det på sikt er lukkede anlegg som viser seg best egnet til ivaretakelse av biologisk mangfold, renere fjorder og som begrensing av rømminger fra oppdrett.
INP vil beholde trafikklyssystemet for å balansere vekst og vern av villaks, men ønsker en strengere regulering av økte tildelinger som også omfatter fiskevelferd.
INP vil ikke tillate torskeoppdrett i sårbare områder som kan påvirke gyting for skrei- og kysttorskbestanden, så lenge det er fare for genetisk innblanding med villfisk.
INP vil pålegge havbruksnæringen større ansvar ved eksempelvis rømming slik at man unngår unødig byråkrati og kommer hurtigere i gang med fangst av rømt fisk og dermed sikrer tiltak som øker gjenfangsten.
Forskning og innovasjon
Industri og næringspartiet vil styrke faginstansene og satse på mer forskning av havområdene og de marine ressursene vi har. Bedre kunnskapsgrunnlag og bevissthet rundt arter, miljø og menneskelig påvirkning vil bidra til en tryggere og et mer presist forvaltningsgrunnlag av de råstoffene vi har i havområdene våre.
Forskning og Vitenskap vil bidra til å sikre et bredt biologisk mangfold og ivareta sårbare områder også i fremtiden.
Større kunnskapsgrunnlag kan skape vekst og ikke minst innovasjon i nye næringer innen akvakultur, samt bedre fiskevelferden i kommersielle anlegg.
Forbedre beregningsmodeller for uttak og ressursforvaltning i fiskerinæringen generelt og bidra til at innovasjon skaper vekst og nye trygge arbeidsplasser.
Vitenskap er kunnskap – og kunnskap bidrar til robuste kystsamfunn!!