Bistand, Asyl, Flyktninger

INP ønsker en human og rettferdig arbeidsinnvandring, asyl- og flyktningpolitikk.


INP vil skille mellom asylsøkere og flyktninger med ulike behov for tilnærming av en ansvarlig politikk.


INP ser med bekymring på at FN og spesielt EU har vært lite effektive i å finne gode løsninger på de ulike utfordringene.


INP ser med undring på at FN/EU selv ikke etter flere år med krise, som eskalerte med Syria-konflikten, ikke har funnet gode prosesser for asylbehandling og retur av asylsøkere uten rett til beskyttelse. I stedet har ulike former for menneskesmugling bredt om seg og desperate mennesker blir utnyttet på det groveste.

Bistand
Norge overfører en stor andel av bistandsmidlene til FN-systemet. Selv om det finnes noen unntak, er FN-systemets bistandsarbeid i hovedsak preget av et uakseptabelt høyt kostnadsnivå.


INP vil derfor at en høyere andel av bistandsmidlene brukes gjennom dyktige norskstyrte bistandsorganisasjoner (NGOs) som kan samarbeide med andre. Norske bistandsorganisasjoner skal selv direkte gjennomføre og følge opp nødhjelp og utviklingsprosjekter. Norge skal sette søkelys på områder hvor behovet er mest presserende. Her skal Norge sørge for grunnleggende behov som beskyttelse mot naturkrefter, mat og vann. Etter at den akutte situasjonen er ivaretatt, skal det etableres skolegang og andre aktiviteter som kan gi hjelp til selvhjelp.

Asylsøkere
Norge er et land som, geografisk, ikke er et land det er naturlig å søke asyl i. Våre nærmeste naboland fører en politisk stabil politikk det ikke er naturlig å flykte fra. De siste tiårene har asylsøkere fra fjerntliggende nasjoner vært mer vanlig. Mennesker i flukt fra gjengjeldelse for politisk aktivitet, politisk forfølgelse på grunn av ytringsfriheten eller i fare for å bli straffet der straffen innebærer brudd på menneskerettighetene, skal ha adgang til å søke asyl i Norge.


INP ønsker imidlertid å gi asyl til det antall vi selv mener er forsvarlig og har mulighet til å integrere.
Asyl skal kunne gis for en periode på inntil 10 år av gangen eller inntil det er forsvarlig for asylsøkeren å vende tilbake.
Familiegjenforening skal være tillatt, men kun for den nærmeste familien som kone/ mann og egne barn.
Er personen mindreårig ønsker vi å gi tillatelse til familiegjenforening for foreldre og søsken.

Hovedregelen skal være at den enkelte asylant skal vende tilbake til hjemlandet når forholdene tilsier at det er trygt nok til det.
Det kan imidlertid gjøres unntak for foreldreløse som har kommet til Norge i svært ung alder og ikke har familie å vende tilbake til, og at de er godt integrerte.
Det skal alltid være mulig å søke unntak i særlig spesielle medmenneskelige situasjoner.

Asylsøkere skal forholde seg til reiserestriksjoner og oppholde seg i tildelt distrikt inntil søknaden er innvilget.
Søknader om opphold skal sluttbehandles raskt i de aller fleste tilfeller og ikke lenger enn ett år fra mottatt søknad.
Restriksjonene skal tjene som et hinder for å kunne reise til andre steder eller andre land og søke asyl samtidig som søknaden behandles, samt lette tilbakesending ved avslåtte søknader. Idet saken er ferdig behandlet, skal vedkommende motta svar ved politisted og overføres til mottakskommunen.

INP ønsker å intensivere tilbakesendelse av asylsøkere som ikke oppfyller krav til opphold.
Det skal være selvsagt at ikke asylsøkere kan reise tilbake til landet de har beskyttelse fra på ferie og lignende mens de har beskyttelsesbehov.
Gjøres norske myndigheter oppmerksomme på at dette faktisk har skjedd eller skjer, tilbaketrekkes beskyttelsen umiddelbart og asylsøkeren returneres uten unødig opphold og fratas mulighet for å søke på humanitært grunnlag

Kvoteflyktninger


Norge skal åpent og på en varm måte motta sin del av verdens trengende flyktninger.
INP anerkjenner FNs flyktningkonvensjon som definerer hvem som kan regnes som flyktninger og hvilke rettigheter disse har. Videre ønsker vi å anerkjenne de menneskerettigheter denne utsatte gruppen har som retten til arbeid, utdanning, organisasjonsfrihet og tilgang til det norske rettsvesen.
 
INP ønsker en forpliktende avtale med FN om å ta imot flyktninger og ønsker å bidra til å ta imot et visst antall hvert år i samarbeid med FN.
Norge er et langstrakt land som er spredt befolket, og har derfor større utfordringer i forhold til integrering enn de fleste andre europeiske land.


Norge er et lite land i europeisk sammenheng og kan ikke ta imot flere flyktninger enn vi er i stand til å fortløpende innlemme.
INP vil foretrekke at funksjonshemmede blir prioritert slik at Norge tar imot et lavere antall kvoteflyktninger, men fokuserer på de som vil ha store utfordringer i sine hjemland etter konflikter eller naturkatastrofer.

Integrering


INP anser språk som et viktig virkemiddel for en vellykket integrering av flyktninger og asylanter.


Derfor mener INP at samtlige som har fått midlertidig opphold, i påvente av endelig behandling av søknader, fått innvilget sine søknader eller fått fast opphold på humanitært grunnlag, skal gjennomgå en obligatorisk muntlig og skriftlig norskopplæring.


Opplæringen skal følges opp og evalueres, og dersom enkelte har behov for ytterligere opplæring for å bestå, skal de gis dette.
Oppnådde resultater skal ligge til grunn som en del av kriteriene for innvilgelse av søknad.


Små barn av asylsøkere, under skolepliktig alder, skal innlemmes i norske barnehager så raskt som praktisk mulig.
Barn/ungdom i skolepliktig alder skal integreres i vanlig norsk skole så snart som mulig.

For å hindre at flyktninger og asylsøkere samler seg i «ghettoer» basert på etnisitet, vil vi føre en streng politikk i forhold til spredning og bosetting i Norge.
Dette fordi vi ønsker en fullstendig integrering i hele det norske samfunnet med de plikter og ansvar det medfører.