Velferdsstatens betydning

INP har den ytterste respekt for de som har bygd det norske velferdssamfunnet til et av de beste landene i verden.

INP vil derfor jobbe for at de som har bidratt over et langt liv ikke blir salderingsposter i statsbudsjettene.
God eldreomsorg, rettferdige pensjoner og fleksible ordninger for eldre arbeidstakere burde være selvfølgeligheter i dagens Norge.
Dessverre er det ikke slik.


Politikerne sier folk må stå lengre i jobb. Det er fordi man frykter at eldrebølgen skal koste for mye.
Det er lett å se et forenklet økonomisk, populistisk argument for dette. Hvis man jobber, trenger man ikke pensjon. Derved sparer man penger. Denne retorikken er uverdig.

INP ønsker at alle skal føle seg inkluderte og likeverdige.
Likeverd er ikke det samme som likestilling.
Likeverd sier noe om flertallets holdninger og behandling av et mindretall.
Likestillings- og diskrimineringsloven som trådte i kraft 1.1.2019 er et eksempel på dette.
Link til:  Lov om likestilling og diskriminering 

Tilgang til arbeidsmarkedet er viktig for å få til et inkluderende samfunn hvor vi alle er likeverdige.
SSB anslår at 85 000 funksjonshemmede utenfor arbeidslivet ønsker å komme i arbeid.
Yrkesfrekvensen blant funksjonshemmede står stille på ca. 45%.
Veksten i antall uføretrygdede er sterkest blant yngre i yrkesaktiv alder.

INP vil arbeide for å korrigere følgende punkter:

  • INP ønsker å overføre alle helse-, omsorgs- og eldrepleie til Fylkeskommunes ansvarsområdet. Formålet er å ha en statlig kontroll på at hver enkelt kommune innehar nødvendige ressurser og tilgjengelige akuttplasser.
  • Dagens helseforetak skal revurderes. Det er viktig for landets innbyggere at man opprettholder lokale og distriktsakuttmottak, slik at trygghetsfølelse vedvarer uavhengig av geografisk plassering. I samme forbindelse skal det utarbeides mer effektiv syketransport av akutt- og langtidssyke.
  • Tannhelse: INP vurderer at tannhelse er en fysisk del av kroppen, og skal være del av helsetilbudet. Tannregulering skal også bli underlagt det totale helsetilbudet.Det skal innføres en differensiering av hva som er kosmetiske justeringer, med betydelig egenandel og hva som er en generell helse problematikk.
  • Briller: INP ønsker tilbake den gamle støtteordningen før 1.3.2020 for brillebehandling for barn. Familier vil med den nye ordningen få en større utgift. Aldersgrense på 18 år ønskes også gjeninnført, i dag er den endret til 10 år.
  • INP forlanger at man skal avvikle dagens praksis med hasteutskrivning fra sykehus for å oppnå kunstig pasientdekningsgrad. Det utføres i dag mye transport av langtidssyke på ettermiddag/kveld, noe som er svært uheldig, og skal avvikles.
  • Det skal til enhver tid være akuttplasser ved sykehjem i alle kommuner, slik at de som ikke har mulighet til å bebo aldershjemsplass skal være garantert ledig seng ved et sykehjem ved behov. 
  • Omsorgsinstitusjoner i Norge skal være under fylkeskommunal kontroll og ha ansvaret for at alle har et godt og fullverdig tilbud, uavhengig av hvilke kommuner man bor i.
  • Eldreomsorg og pleie skal bli administrert på fylkeskommunalt nivå. Man skal etterstrebe og lokalisere et variert tilbud, slik at man kan ha sitt livsløp i lokalmiljøet hvor man har familie og kjente. Kvaliteten på tilbudet er viktig for å kunne ende sitt livsløp hvor man har bodd.
  • Aktiv hjelp med donor, eggdonasjon, prøverør, inseminasjon, surrogati, adopsjon osv. skal være tilgjengelig for alle enslige og par i samboerforhold. Søknad om slik hjelp til barnløshet skal være upåvirket av hvilken lovlig seksuell legning man har.
  • INP fastholder familiens rett til å avgjøre livssituasjon innenfor rammer satt i lovverket, og at staten skal være behjelpelig til å finne løsninger og ikke påtvinge standarder.