Et kritisk blikk på regjeringens nye strategi mot desinformasjon
Regjeringen lanserte våren 2024 en ny strategi for å «beskytte samfunnet mot desinformasjon». Tiltaket er presentert som en del av Norges nasjonale sikkerhets- og beredskapsarbeid, og har som uttalt mål å skjerme befolkningen fra utenlandsk påvirkning, falske nyheter og manipulerende kampanjer.
Det høres tilforlatelig ut. Hvem vil vel ikke ha et samfunn med trygg, korrekt og ansvarlig informasjon?
Men bak de gode intensjonene skjuler det seg flere dypt problematiske og potensielt farlige konsekvenser. Strategien utfordrer både ytringsfriheten, rettssikkerheten og det åpne demokratiet. INP mener det er på høy tid å stille kritiske spørsmål ved hva denne strategien egentlig innebærer.
1. Staten får definere «sannheten»
Myndighetene får med denne strategien en rolle som definerende instans for hva som er «desinformasjon», hva som er «feilinformasjon» – og hvilke narrativer som regnes som «skadelige».
Når staten selv blir dommer over hva som er tillatt å si, tenke og mene, beveger vi oss bort fra det frie ordskiftet og mot politisk kontroll over meninger og informasjon. Det åpner for at helt legitim kritikk kan stemples som farlig, og at uønskede perspektiver rett og slett blir filtrert bort.
2. Fare for politisk sensur
Ved å gi staten makt til å overvåke og klassifisere informasjon som «skadelig», åpner man samtidig for en form for politisk sensur. Alternative medier, grasrotbevegelser og systemkritiske stemmer kan havne i søkelyset – ikke fordi de er farlige, men fordi de utfordrer makten.
Resultatet kan bli en offentlig samtale der bare visse meninger slipper gjennom, og der maktkritikk settes lik desinformasjon.
3. Økt overvåking og personverntrussel
Strategien legger opp til et nært samarbeid mellom politi, etterretningstjenester, sosiale medier og tradisjonelle medier for å «avdekke desinformasjon». Dette betyr økt innsamling av data, mer overvåking og svakere vern om privatliv og anonymitet.
Den digitale infrastrukturen som bygges i ytringsfrihetens navn, kan fort bli brukt til å overvåke og kontrollere helt lovlige former for meningsytring og kommunikasjon.
4. Tilliten svekkes – ikke styrkes
Ironisk nok kan tiltakene føre til det motsatte av hva regjeringen hevder de vil oppnå:
Folk mister tillit til myndighetene når informasjon hemmeligholdes, meninger undertrykkes og «sannheten» administreres ovenfra. Polarisering og konspirasjonsteorier vokser ikke fordi det er for mange frie ytringer, men fordi det er for få åpne og ærlige rom for debatt.
5. Ingen demokratisk behandling
Den nye strategien er ikke vedtatt av Stortinget. Den har ikke vært gjenstand for åpen, demokratisk debatt. Den er rett og slett en regjeringsbestemt linje, satt i verk som del av nasjonal sikkerhetsstrategi – uten at folket, mediene eller opposisjonen har hatt reell innflytelse på innholdet.
INP mener
Det skal aldri være myndighetene som definerer hva som er sant.
Kritikk av systemet er ikke farlig – det er et sunt demokrati.
Vi trenger mer åpenhet og mangfold – ikke mer overvåking og kontroll.
Ytringsfrihet betyr også retten til å mene noe annet enn staten.
Regjeringens strategi mot desinformasjon risikerer å bli et verktøy for meningskontroll – ikke samfunnsbeskyttelse.
Når staten får definere hva som er «sant» og hva som er «skadelig», står ytringsfriheten i fare.
Hva INP vil
* Styrke ytringsfriheten – ikke svekke den
* Stå imot politisk sensur og overstyring
* Sikre at debatten i Norge forblir åpen, fri og folkeeid
Folkets frihet til å mene, spørre og utfordre er selve ryggraden i demokratiet. Den kan ikke byttes bort for trygghet, og aldri overtas av staten.
