Metanhemmeren Bovaer har blitt løftet frem som en løsning på klimautfordringene i landbruket. Regjeringen ønsker nå å bruke dette kjemiske tilsetningsstoffet som et klimatiltak i norsk storfehold. Målet er å redusere metanutslipp fra kyrnes fordøyelse – men veien dit reiser alvorlige spørsmål om vitenskap, etikk, dyrevelferd og bondens frihet.
I juni 2025 behandlet Stortinget forslaget om å gjøre Bovaer til en nesten obligatorisk del av norsk storfefôr, med krav om innfasing innen 2027. INP ville stemt mot. Her forklarer vi hvorfor.
Hva er Bovaer?
Bovaer er et kjemisk stoff (3-NOP) utviklet for å hemme metanproduksjon i vomma hos drøvtyggere. Stoffet gis som tilsetning i kraftfôr, og må tilføres daglig for å opprettholde effekt. Det markedsføres som en «klimaløsning» fordi det kan redusere metanutslipp fra fordøyelsen hos kyr med inntil 30 %.
Men det er flere problemer:
Uklare helseeffekter og manglende langsiktige studier
Bovaer er klassifisert som genotoksisk og potensielt mutagent. I EU kreves det bruk av verneutstyr ved håndtering av stoffet i fôrproduksjon. Det finnes ingen langtidsstudier som viser effektene på hverken dyrehelse, melkekvalitet eller menneskelig konsum over tid. Dette er uvanlig for et stoff som skal inn i matkjeden.
Å innføre dette uten tilstrekkelig forskning på langtidseffektene bryter med føre-var-prinsippet og setter både dyre- og folkehelsen i fare.
Tvangsinnføring med økonomiske sanksjoner
Selv om Bovaer ikke er formelt «påbudt», legger regjeringens strategi opp til økonomisk tvang. Bønder som ikke benytter metanhemmere, risikerer å miste deler av produksjonstilskuddet. Det gjelder også økologiske bønder, som etter dagens regelverk ikke har lov til å bruke slike tilsetningsstoffer.
Resultatet? Bønder presses til å bruke et kjemisk middel de ikke stoler på – eller straffes økonomisk.
Etisk og praktisk problematisk
Dette handler ikke lenger om klima. Det handler om kontroll. Om et landbruk der bondens kunnskap og vurderingsevne erstattes av statlig påtvungne kjemiske løsninger. Kyr som i generasjoner har gitt oss melk og kjøtt, reduseres til «utslippskilder» som skal reguleres med teknologi og statistikk.
Skal friske dyr medisineres for å forbedre klimaregnskapet? INP mener svaret er nei.
Hva INP vil
INP ønsker et landbruk som bygger på:
* Naturlige kretsløp
* Vitenskapelig forsvarlige metoder
* Respekt for bondens rolle som matprodusent, ikke utslippsproblem
* Frivillighet, ikke tvang
Vi ønsker en jordbrukspolitikk som verdsetter mattrygghet, dyrevelferd og kunnskapsbaserte løsninger – ikke en retorikk der dyrene tvinges inn i et regneark.
Konklusjon
Det finnes ingen enkle løsninger på klimautfordringer i landbruket, men Bovaer representerer en utvikling vi i INP ikke kan støtte. Når kjemiske midler innføres uten tilstrekkelig kunnskap, når økonomisk tvang erstatter frivillighet, og når politiske mål går foran biologisk og etisk ansvar – da er det på tide å si stopp.
INP sier nei til Bovaer. Nei til tvang. Ja til fornuft, frihet og et bærekraftig norsk landbruk.
