EU har funnet ut at norsk løk er farlig.
Ikke fordi du får vondt i magen.
Ikke fordi den smaker rart.
Men fordi den kan inneholde mikroskopiske mengder tungmetaller som knapt lar seg uttale uten mikroskop.
Samtidig?
Så kan du kjøpe en frokostblanding som er 70 % sukker, 20 % luft og 10 % tegneseriefigurer – helt uten at noen i Brussel mister nattesøvnen.
Og da må jeg bare spørre:
Hva spiser de egentlig der nede?
For i Norge har vi spist løk i generasjoner.
Vi har hatt løk i lapskaus, løk på brødskiva, løk i pølsa og løk i fiskebollene – og folket har overlevd både kriger, kriser og oljeprisfall.
Men nå er det altså løken som skal ta knekken på oss.
Ikke ultraprosessert industrimat.
Ikke chips som smaker “biff, barbecue og fredag” samtidig.
Ikke energidrikker som burde vært solgt på apotek.
Nei.
Det er norsk løk som er trusselen.
Og hvorfor?
Fordi EU tør ikke ta oppgjøret med de svære matkonsernene – de som sitter med milliardbudsjetter, arméer av lobbyister og kaffemaskiner i alle korridorer i Brussel.
De konsernene som lager “mat” som varer i fem år uten kjøleskap, men likevel kalles fersk.
Det er lettere å kjefte på norske bønder enn å utfordre matgiganter.
Det er enklere å regulere jord enn å regulere penger.
Og det er enklere å late som man bryr seg om helsa, enn å gjøre noe med det som faktisk ødelegger den.
INP mener dette er bakvendtland.
Hvis EU virkelig er bekymret for folkehelsa, kan de begynne med å rydde opp i junkfood-industrien – ikke prøve å gjøre norsk kjøkkenhage til en sikkerhetstrussel.
For dette handler ikke bare om løk.
Det handler om hvem som styrer matfatet.
Og om vi skal være et land som dyrker mat – eller bare et marked for utenlandske matbaroner.
Og til slutt et råd til EU:
Ta en pølse med løk.
Den er sunnere enn 90 % av det dere godkjenner i butikkene deres.
