Boligmarkedet i Krise: Hvorfor boligspekulantene har gode dager
Av Jan
Inge Selvik
Boligmarkedet
i Norge befinner seg i en dyp krise. Mens boligspekulantene nyter gode dager
med høye fortjenester, sliter vanlige folk, spesielt unge, med å sikre seg en
trygg og rimelig bolig. Budskapet om at "det skal lønne seg å eie
selv" runger høyt, men realiteten er at mange ikke har råd til å komme seg
inn på boligmarkedet. Dette er ikke bare en økonomisk utfordring, men også en
strukturell krise som truer velferden til mange norske borgere.
Etter
80-tallets deregulering av boligsektoren ble innholdet i eierlinjen endret. Det
offentlige sluttet å bygge boliger selv, og det nye boligmarkedet skulle drives
av tilbud og etterspørsel. Fra en demokratisk styrt boligutvikling ble vanlige
folks hjem en del av t profittbasert marked.
Hovedutfordringen
i dagens boligmarked er at vi ikke klarer å sikre gode og trygge boliger til
alle, til en kostnad folk flest har råd til. Organiseringen og fordelingen av
boliger fungerer rett og slett ikke. Den største årsaken til dette er at vi har
overlatt så å si hele boligsektoren til et kommersielt marked. Både
utleiesektoren og selveiersektoren domineres av private aktører som er ute
etter profitt, ikke å ivareta folks behov for trygghet og stabilitet.
Historisk
sett var bolig et velferdsgode i Norge. Boligbyggelag og offentlige instanser
spilte en stor rolle i å sikre rimelige boliger til folk flest. I dag har denne
rollen blitt redusert kraftig, og bolig har blitt en markedsvare som prises
etter etterspørsel og tilbud, uten hensyn til de menneskelige behovene.
I dagens
marked nyter boligspekulantene godt av situasjonen. Med stigende boligpriser og
stor etterspørsel, kan de kjøpe opp eiendommer for å leie ut
eller selge med fortjeneste. Dette driver prisene ytterligere opp og gjør det
enda vanskeligere for vanlige folk å komme inn på boligmarkedet. De unge, som
kanskje nettopp har fullført studier og er i starten av sin yrkeskarriere, er
spesielt utsatt.
For å løse
boligkrisen må vi tenke nytt (eller gammelt) og handle raskt. Boligbyggelagene
må komme på banen igjen, og kommunen må slutte å legge all boligbygging ut til
private aktører. Ved å la boligbyggelagene stå for byggingen, kan vi sette
innskudd/borett på leiligheter til mellom 1 og 1,5 millioner kroner, som blir
indeksregulert. Det er en selvfølge at beboerne i et borettslag skal betale husleie
for å dekke borettslagets utgifter. Men vi må sikre en husleie ikke gjør folk
fattige, En mulig mal kan f.eks være å sette husleien til 20% av en
gjennomsnittlig industriarbeider lønn. Det viktigste er at Husbanken får
tilført mer midler slik at de kan legge til rette for mer ‘’leie til eie’’,
samt utlån til borettslag. Dette er bærekraftige modeller som tar hensyn til
folks økonomiske situasjon. Alt dette fordrer politisk vilje, og at en
regulerer boligmarkedet.
Husbanken
må spille en vesentlig rolle i den nye boligpolitikken. Med lav rente og lang
nedbetalingstid, med 40 til 60 år, kan folk få råd til å eie egen bolig uten å
bli økonomisk ruinert. Dette krever politisk vilje og en endring i hvordan vi
ser på boliger: fra en ren markedsvare til et nødvendig velferdsgode.
Boligmarkedet
i Norge er, som sagt, i krise, og det er på høy tid at vi gjør noe med det.
Mens boligspekulantene ser profitt, står mange vanlige folk igjen på utsiden,
uten mulighet til å sikre seg en trygg og rimelig bolig. Ved å endre hvordan vi
organiserer og fordeler boliger, og ved å gi boligbyggelagene og Husbanken en
større rolle, kan vi sikre at alle får muligheten til å eie sin egen bolig. Det
er på tide å ta tilbake boligmarkedet fra spekulantene og sørge for at bolig
igjen blir et velferdsgode, ikke en luksusvare. Det boligmarkedet vi har i dag,
med at boligbyggingen er privatisert, er med på å opprettholde og forsterke
ulikheter.
Dette vil
INP gjøre noe med, kommunene må få styring på boligpolitikken i sine kommuner.
Boligspørsmålet
kan ikke i for stor grad overlates til markedet uten at det fører til problemer
med boligprisene. Tidligere var boligpolitikken regulert, dette ble fjernet av en
Høyreregjering på 1980 tallet, og hele boligpolitikken ble overlatt til markedet.
Konsekvensene av dette ser vi i dag. Det er ikke behovet som avgjør hvordan du
bor, har du penger, kan du kjøpe, har du ikke penger, må du leie. Ved å leie så
vil en få vanskeligheter med å skaffe seg bolig, eller du får aldri råd til
bolig.
Boligpolitikk
er et komplekst tema, men INP mener politikken må adresseres snarest.
INP vil ha
tilbake reguleringen og kontrollen på boligbyggingen. Tar en ikke reguleringen
tilbake, vil høye boligpriser være et vedvarende problem, og forskjellen på dem
som har bolig og dem som ikke har vil bli tydeligere. INP vil at alle skal ha
et godt og trygt hjem, og at dette bør være en rettighet, da er løsningen at
det offentlige tar grep om boligbyggingen. Vi har et storting i dag som ikke
har tenkt å ta i boligpolitikken, ved at det offentlige står for boligbygging
og politikken. Dette vil INP rette opp i, ved å ta ansvar for at det offentlige
tar ansvar for boligbygging og politikken.
