Nyheter: Boligmarkedet i Norge befinner seg i en dyp krise.

Boligmarkedet i Krise: Hvorfor boligspekulantene har gode dager

Av Jan Inge Selvik

Boligmarkedet i Norge befinner seg i en dyp krise. Mens boligspekulantene nyter gode dager med høye fortjenester, sliter vanlige folk, spesielt unge, med å sikre seg en trygg og rimelig bolig. Budskapet om at "det skal lønne seg å eie selv" runger høyt, men realiteten er at mange ikke har råd til å komme seg inn på boligmarkedet. Dette er ikke bare en økonomisk utfordring, men også en strukturell krise som truer velferden til mange norske borgere.

Etter 80-tallets deregulering av boligsektoren ble innholdet i eierlinjen endret. Det offentlige sluttet å bygge boliger selv, og det nye boligmarkedet skulle drives av tilbud og etterspørsel. Fra en demokratisk styrt boligutvikling ble vanlige folks hjem en del av t profittbasert marked.

Hovedutfordringen i dagens boligmarked er at vi ikke klarer å sikre gode og trygge boliger til alle, til en kostnad folk flest har råd til. Organiseringen og fordelingen av boliger fungerer rett og slett ikke. Den største årsaken til dette er at vi har overlatt så å si hele boligsektoren til et kommersielt marked. Både utleiesektoren og selveiersektoren domineres av private aktører som er ute etter profitt, ikke å ivareta folks behov for trygghet og stabilitet.

Historisk sett var bolig et velferdsgode i Norge. Boligbyggelag og offentlige instanser spilte en stor rolle i å sikre rimelige boliger til folk flest. I dag har denne rollen blitt redusert kraftig, og bolig har blitt en markedsvare som prises etter etterspørsel og tilbud, uten hensyn til de menneskelige behovene.

I dagens marked nyter boligspekulantene godt av situasjonen. Med stigende boligpriser og stor etterspørsel, kan de kjøpe opp eiendommer for å leie ut eller selge med fortjeneste. Dette driver prisene ytterligere opp og gjør det enda vanskeligere for vanlige folk å komme inn på boligmarkedet. De unge, som kanskje nettopp har fullført studier og er i starten av sin yrkeskarriere, er spesielt utsatt.

For å løse boligkrisen må vi tenke nytt (eller gammelt) og handle raskt. Boligbyggelagene må komme på banen igjen, og kommunen må slutte å legge all boligbygging ut til private aktører. Ved å la boligbyggelagene stå for byggingen, kan vi sette innskudd/borett på leiligheter til mellom 1 og 1,5 millioner kroner, som blir indeksregulert. Det er en selvfølge at beboerne i et borettslag skal betale husleie for å dekke borettslagets utgifter. Men vi må sikre en husleie ikke gjør folk fattige, En mulig mal kan f.eks være å sette husleien til 20% av en gjennomsnittlig industriarbeider lønn. Det viktigste er at Husbanken får tilført mer midler slik at de kan legge til rette for mer ‘’leie til eie’’, samt utlån til borettslag. Dette er bærekraftige modeller som tar hensyn til folks økonomiske situasjon. Alt dette fordrer politisk vilje, og at en regulerer boligmarkedet.

Husbanken må spille en vesentlig rolle i den nye boligpolitikken. Med lav rente og lang nedbetalingstid, med 40 til 60 år, kan folk få råd til å eie egen bolig uten å bli økonomisk ruinert. Dette krever politisk vilje og en endring i hvordan vi ser på boliger: fra en ren markedsvare til et nødvendig velferdsgode.

Boligmarkedet i Norge er, som sagt, i krise, og det er på høy tid at vi gjør noe med det. Mens boligspekulantene ser profitt, står mange vanlige folk igjen på utsiden, uten mulighet til å sikre seg en trygg og rimelig bolig. Ved å endre hvordan vi organiserer og fordeler boliger, og ved å gi boligbyggelagene og Husbanken en større rolle, kan vi sikre at alle får muligheten til å eie sin egen bolig. Det er på tide å ta tilbake boligmarkedet fra spekulantene og sørge for at bolig igjen blir et velferdsgode, ikke en luksusvare. Det boligmarkedet vi har i dag, med at boligbyggingen er privatisert, er med på å opprettholde og forsterke ulikheter.

Dette vil INP gjøre noe med, kommunene må få styring på boligpolitikken i sine kommuner.

Boligspørsmålet kan ikke i for stor grad overlates til markedet uten at det fører til problemer med boligprisene. Tidligere var boligpolitikken regulert, dette ble fjernet av en Høyreregjering på 1980 tallet, og hele boligpolitikken ble overlatt til markedet. Konsekvensene av dette ser vi i dag. Det er ikke behovet som avgjør hvordan du bor, har du penger, kan du kjøpe, har du ikke penger, må du leie. Ved å leie så vil en få vanskeligheter med å skaffe seg bolig, eller du får aldri råd til bolig.

Boligpolitikk er et komplekst tema, men INP mener politikken må adresseres snarest.

INP vil ha tilbake reguleringen og kontrollen på boligbyggingen. Tar en ikke reguleringen tilbake, vil høye boligpriser være et vedvarende problem, og forskjellen på dem som har bolig og dem som ikke har vil bli tydeligere. INP vil at alle skal ha et godt og trygt hjem, og at dette bør være en rettighet, da er løsningen at det offentlige tar grep om boligbyggingen. Vi har et storting i dag som ikke har tenkt å ta i boligpolitikken, ved at det offentlige står for boligbygging og politikken. Dette vil INP rette opp i, ved å ta ansvar for at det offentlige tar ansvar for boligbygging og politikken.