Å engasjere seg i politikk er aldri enkelt, men å gjøre det som medlem av et relativt nytt parti, som Industri- og Næringspartiet (INP), byr på helt egne utfordringer. Som tillitsvalgt i INP opplever jeg både motgang og motstand fra folk som kanskje ikke helt forstår hva vi står for eller hvorfor vi har valgt å engasjere oss. Vi forsøker å bringe nye, friske ideer til bordet – nye måter å styre landet på. Likevel møter vi ofte hån, skepsis og mistro. Det er som om folk flest tenker: «Hvorfor kan de ikke bare holde seg til de etablerte partiene?»
Et land i stillstand
I dag sitter mange nordmenn fast i et mønster. Vi ser klager på de samme etablerte partiene, enten det er Arbeiderpartiet, Høyre eller Fremskrittspartiet. Samtidig virker det som om folk frykter endring. De klager over vindkraft, datasentre og økt EU-tilpasning, men når et nytt parti som vårt foreslår alternative løsninger, blir vi møtt med en kombinasjon av skepsis og forakt.
Det er som om det er lettere å akseptere status quo – de samme løsningene som har ført oss hit – enn å gi nye ideer en reell sjanse. Mange synes å være mer opptatt av tryggheten ved det kjente enn av å utforske potensialet i det ukjente. Dessverre tror jeg at denne passiviteten kan bli dyr. For som historien har vist oss, kan stillstand føre til at vi mister det vi ønsker å beskytte.
Prisen for å bryte ut
Å stå opp for noe nytt koster. Det er ingen dans på roser å være en del av et lite parti som ønsker å gjøre en forskjell. Jeg har selv spurt meg: Er det verdt det? Hvorfor ikke bare gi opp og overlate styringen til de store partiene som folk flest klager over, men likevel stemmer på? Det ville vært enklere å sitte stille og se på at utviklingen går i en retning jeg ikke støtter. Men hva slags samfunn vil vi da ende opp med?
Jeg ser en fremtid der Norge får mer vindkraft vi ikke trenger, flere utenlandske datasentre som tærer på våre naturressurser, og en gradvis tilnærming til EU – kanskje til og med fullt medlemskap. Hvis det er denne veien folk ønsker å gå, vil jeg ønske dem lykke til. Men jeg nekter å sitte stille og se på uten å prøve å gjøre noe.
Den vanskelige veien mot endring
Forandring krever mot. Vi i INP står i stormen fordi vi tror på det vi gjør. Vi vet at Norge trenger nye ideer, en ny retning og folk som tør å stille spørsmål ved det etablerte. Ja, det er lett å avvise oss som naive eller uerfarne, men de som sier dette, glemmer at alle store bevegelser startet med en liten gruppe mennesker som trodde på en bedre fremtid.
Til de som håner oss, har jeg én ting å si: Det er enkelt å kritisere fra sidelinjen. Det er lett å sitte i stolen og ikke gjøre noe. Men hvis vi skal unngå å miste det som gjør Norge til Norge, må noen tørre å reise seg. Og det er nettopp det vi i INP prøver å gjøre.
Avslutning: Tid for handling
Vi trenger mer enn noensinne folk som tør å utfordre status quo. Vi trenger ikke flere klager uten handling. Norge står ved et veiskille, og hvilken retning vi velger, avhenger av oss alle. Så spør deg selv: Vil du være en del av stillstanden – eller vil du være med på å skape forandring? Vi i INP har valgt vår vei. Hva velger du?
