Trygdejustert lønn-

et gufs fra en svunnen tid

 

Industri- og næringspartiet (INP)

fraråder regjeringen på det sterkeste å ikke gå inn på

en slik ordning. Intensjonen kan ved første øyekast virke fornuftig, men alle sider kan ikke være belyst.

Vi ber regjeringen å ta innover seg begrepet konsekvenspolitikk.


Industri- og Næringspartiet

Owe Ingemann Waltherzøe, partileder

11. mars 2022                                                                   

Industri- og næringspartiet (INP)

v/Partileder Owe Ingemann Waltherzøe

 

At Arbeiderpartiet er blitt elitisert og ikke lenger har kontakt med den grasrota som en gang bygget opp det en gang så stolte og fornuftige partiet, var en sannhet med modifikasjoner inntil de nå er i regjering.

Ikke bare er de særdeles tafatte i forhold til strømkrisen der de løper etter folket med almisser i form av strømstøtte i stede for å ta livet av saken ved rota, begrense eksport av strøm og sette et makstak på kilowatten.

De løper også fra sitt 100 dagers løfte som om de skulle vært et flett nytt parti uten erfaring.

At et gammelt stolt styringsparti ikke har klart å gjøre leksa si i form av konsekvenspolitikk og lover en masse de ikke klarer å holde er enten at de ikke er kompetente eller bevisst har lurt sine velgere og sympatisører.

Vi er mange som har tenkt at å slå sammen Høyre og AP ville gitt oss et styringsdyktig parti, men nå er vi ikke like sikre lenger. Som kjent får du ikke 60% sprit av å blande ei halvflaske 30% med en annen halvflaske 30%.

Høyre viste sin forakt for folket og særlig de svakeste gruppene gjennom 8 år.

At AP nå tar opp ballen og løper i samme fart og retning gjør at vi nå er mange som har mistet troen på de gamle styringspartiene.

 

Harald Rønneberg sier det så godt: «Det er begrensa hvor dritt det kan gå» , kanskje det er på tide å la nye partier med minimal bagasje, et stort hjerte, mye engasjement, ikke minst arbeidslivserfaring og ikke sitter fast i en ideologi definert i de siste to hundre årene av forrige årtusen. Industri- og næringspartiet (INP) er et slikt parti, sentrumsorientert og har samlet sunn fornuft mellom to permer, også kalt partiprogrammet deres. Kanskje skal vi la dem slippe til?

Nå har vi latt de gamle styringspartiene, de siste to tiårene, samle sammen noen partier i det politiske landskapet til høyre og venstre for seg uten å lykkes nevneverdig med det.

 

Sittende regjering, AP+SP vurderer seriøst å sosialt dumpe minstepensjonister og nå altså også de uføre.

Det er nesten så en ikke helt tror det en leser og lurer på om det er «FAKE NEWS».

Siste ut er å tilby næringslivet, via NAV, delvis uføre med lavere lønn, for samme jobb, fordi delvis uføre regnes som mindre produktive, mindre effektive og må ofte ha tilpasset arbeidstid og arbeidssted.

 

INP fraråder regjeringen på det sterkeste å ikke gå inn på en slik ordning. Intensjonen er kanskje god og med første øyekast virke fornuftig.

Vi ber regjeringen å ta innover seg begrepet konsekvenspolitikk.

Det betyr at en må evne å se konsekvensene av hva man vedtar. I dette tilfelle er det flere sider. Men den mest fremtredende negative konsekvensen er at man skaper et A og B lag.

Der B laget skal ha samme oppgaver, men ulik lønn.

Statistikken viser at flere kvinner enn menn mottar uføretrygd, både i faktisk antall og som andel av befolkningen. Andelen uføre var 12,5 % blant kvinner og 8,5 % blant menn ved utgangen av 2021. (Kilde SSB).

Det betyr at AP har fjernet seg fra sin linje i likestilling.

Videre ser vi i INP at fribeløpet for helt og delvis uføre bør økes, det er bare slik vi kan stimulere flere uføre til å jobbe noe mer.

Men vi må ha respekt for arbeidsmiljøloven som sier det er arbeidsgivers ansvar å legge til rette på arbeidsplassen. De uføre skal slippe å ta den regninga.

 

Faktaboks. Dette er forslaget om «trygdejustert lønn» for delvis uføre personer

  • Målet med «trygdejustert lønn» er å gjøre personer med gradert uføretrygd mer attraktive på      arbeidsmarkedet.
  • "Trygdejustert lønn» betyr i praksis at delvis uføre personer vil få en lavere timelønn enn kolleger med samme jobb.
  • Hvis regjeringa vil prøve dette ut, vil det i så fall gjelde for nye søkere av uføretrygd.
  • Antakelsen er at delvis uføre ikke er like produktive som andre den tida de er på jobben.
  • Produktiviteten til den delvis uføre personen skal måles av Nav, arbeidsgiver og arbeidstaker.
  • Lønna som arbeidsgiveren skal betale, tar utgangspunkt i lønnssatser som er avtalt mellom arbeidstakernes organisasjoner og arbeidsgivernes organisasjoner i tariffavtaler.
  • En slik ordning vil redusere lønnskostnadene for arbeidsgiver som kompensasjon for helseutfordringer hos ansatte som (det legges til grunn) har lavere produktivitet enn andre som ikke er delvis uføre.
  • «Trygdejustert lønn» skal gjøre det lønnsomt for arbeidsgivere å ansette personer med gradert uføretrygd, og helseutfordringer, som ikke ville blitt ansatt på ordinære lønnsvilkår.
  • Arbeidstakeren mottar uføretrygd som kompensasjon for at lønna arbeidsgivere betaler er lavere. Men sluttsummen vil bli lavere enn en vanlig timelønn etter tariffavtalen.

 

Kilde: Sysselsettingsutvalget (2021)