Hva betyr den nye sivilbeskyttelsesloven for demokratiet i Norge?
Mandag 17. juni 2025 vedtok Stortinget en ny og omfattende sivilbeskyttelseslov. Lovens formål er å styrke samfunnets evne til å håndtere kriser, alvorlige hendelser og krig. Men samtidig flytter den makt vekk fra folkevalgte organer – og over til regjeringen og forvaltningen.
INP ville stemt imot loven. Ikke fordi vi er imot beredskap – men fordi vi mener denne loven svekker det viktigste vi har i et fritt land: den demokratiske kontrollen med maktutøvelse.
Hva innebærer den nye loven?
Den nye sivilbeskyttelsesloven gir regjeringen en rekke ekstraordinære fullmakter i situasjoner der landet står overfor alvorlig fare. Dette kan være krig, naturkatastrofer, cyberangrep eller mer uklare formuleringer som "fare for rikets selvstendighet".
Blant tiltakene loven åpner for, finner vi:
* Innføring av tvangstiltak og arbeidsplikt for hele befolkningen mellom 18 og 72 år
* Beordring av ansatte i rettsvesen, politi og forvaltning til å utføre pålagte oppgaver
* Tiltak som iverksettes med henvisning til etterretning – uten krav om dokumentert innsyn
* Stortinget får kun 48 timer til å diskutere tiltakene, men ingen formell rett til å stanse dem
Dette markerer et klart brudd med prinsippene i den tidligere beredskapsloven fra 1950, der Stortinget hadde mulighet til å opphøre tiltak som gikk for langt eller manglet tilstrekkelig begrunnelse.
Kritikk fra fagmiljøet
Loven har fått kraftig kritikk fra flere juridiske eksperter. Blant annet har professor Benedikte Moltumyr Høgberg (UiO) uttalt at loven åpner for en form for unntaksstyre der regjeringen får for stor makt på for vage grunnlag, og der Stortinget reelt sett settes på sidelinjen.
Dette reiser alvorlige spørsmål om maktbalansen i det norske demokratiet. Når tiltak kan vedtas uten full åpenhet – og uten at folkevalgte kan stoppe dem – utfordres kjernen i det parlamentariske systemet.
Hva INP mener
INP støtter en sterk nasjonal beredskap. Vi mener Norge må kunne reagere raskt og effektivt i kriser. Men:
* Beredskap kan aldri gå på bekostning av rettssikkerhet og demokratisk kontroll
* Lovgivning må baseres på åpenhet, forutsigbarhet og etterprøvbarhet
* Makten må alltid kunne tilbakekalles av Stortinget – ellers har vi beveget oss bort fra reelt folkestyre
Vi kan ikke godta at regjeringen i en krisesituasjon kan innføre tvang og kontrolltiltak basert på informasjon som ikke engang de folkevalgte får innsyn i.
Hva betyr dette for vanlige folk?
For vanlige borgere betyr den nye loven at staten i en gitt krisesituasjon vil kunne:
* Pålegge deg å møte til arbeid – uansett yrke
* Pålegge deg plikter uten rett til å klage
* Gjennomføre tiltak uten at du får vite hvorfor eller hva slags vurdering som ligger bak
* Handle på grunnlag av hemmelige trusselvurderinger uten innsyn eller offentlig debatt
Dette er ikke små grep. Det er strukturelle endringer i hvordan makt skal fordeles og utøves i krise – og hvor lite rom det blir igjen for innsigelser og rettigheter når det gjelder som mest.
Vår oppfordring
INP vil arbeide for å reversere eller justere denne loven, slik at de grunnleggende prinsippene om demokratisk kontroll og rettssikkerhet gjenopprettes.
Vi mener også det er rimelig at de som stemte for loven nå forklarer offentlig hvorfor Stortinget ikke lenger skal ha myndighet til å stanse eller endre regjeringens tiltak i en krisesituasjon.
Norge trenger beredskap – men ikke maktkonsentrasjon bak lukkede dører.
Vi trenger lover som beskytter landet – uten å gjøre demokratiet til en formalitet.