INP mener at oppdelingen av NSB ikke har vært noen suksess. Tilbudet til publikum har blitt dårligere, og organiseringen er rotete med en rekke underselskaper. Dette har ført til en forvitring av ansvar, der alle skylder på alle, og det er alt for mange høyt lønnede direktører i de ulike selskapene.
ET SKINNEGÅENDE NEW PUBLIC MANAGEMENT-MARERITT
INP ønsker en reorganisering av hele jernbanen i Norge for å sikre et bedre og mer oversiktlig tilbud til publikum. Både navneskiftet og omstruktureringen etter jernbanereformen har endt som et skinnegående New Public Management-mareritt.
Bakgrunn for vår politikk er at Riksrevisjonens kraftige kritikk mot driften av norsk jernbane. INP ønsker å følge opp Riksrevisjonens rapport om jernbanesektoren og gjøre punktene rapporten nevner om til aktiv politikk.
De siste årene har overføringene til sektoren økt dramatisk. Spørsmålet Riksrevisjonen stiller er om produktet er blitt bedre i takt med den massive pengeinnsprøytningen i investeringer, drift og fornyelse.
Svaret på det spørsmålet er et rungende nei!
Faktum er at produktet har blitt jevnt dårligere over flere år. Riksrevisjonens rapport viser da også at 2023 ble en ny bunnotering. Det er ingen grunn til å tro at tallene for 2024 blir lystigere lesning.
I organets fjorårsrapport beskrives situasjonen tilknyttet jernbanen som «kritikkverdig». Denne ordlyden brukes når Riksrevisjonen finner betydelige svakheter, feil og mangler som ofte vil kunne få moderate til store konsekvenser for enkeltmennesker eller samfunnet.
RAPPORTENS TRE HOVEDPUNKTER
Riksrevisor presenterte tre hovedpunkter ved offentliggjøringen av rapporten:
1. Antallet forsinkelser og innstillinger har økt. ¨
2. Målene for driftsstabilitet er ikke nådd på flere år.
3. Tiltak som er iverksatt har ikke gjort situasjonen bedre.
I tillegg peker rapporten på at jernbaneinfrastrukturen er dårlig vedlikeholdt og mangler fornyelse og at aktørene og bruken av virkemiddel har vært for dårlig samordnet.
Riksrevisjonens leder Schjøtt-Pedersen sier rett ut at selv om jernbanen har fått veldig mye penger, har de ikke klart å gjøre tilbudet bedre, og viser til at antall innstillinger og forsinkelser økte med åtte prosentpoeng sammenlignet med den forrige perioden som ble undersøkt. I 2023 ble forsinkelsene målt til 37.000 timer. – Dette er fullstendig uholdbart!
JERNBANEREFORMEN VAR MISLYKKET
INP mener at rotårsaken til de omfattende problemene er jernbanereformen som ble gjennomført av regjeringen Solberg i 2017. Solberg-regjeringen brukte over 1 milliard kroner på å splitte opp jernbanesektoren i en rekke underselskaper.
Intensjonen med reformen var kort oppsummert å frakte flere togpassasjerer for mindre kostnader. Resultatet har vært det stikk motsatte. Jernbanereformen har ført til en dårligere, dyrere og mer byråkratisk jernbane, og kan best beskrives som et et eksperiment som har gått spektakulært galt.
INP ØNSKER ÉN SAMLET JERNBANE UNDER ETT FELLES SELSKAP
INP støtter LO, Norsk Lokomotivmannsforbund og Norsk Jernbaneforbund i ønsket om én samlet jernbane under ett felles selskap. En enhetlig selskapsmodell vil være langt mer oversiktlig og vil bidra til å redusere forvitring av ansvar og sikre en mer effektiv organisering av virksomheten, slik at det blir enklere å holde de ulike delene av jernbanen ansvarlige for sine oppgaver.
Videre ønsker vi å ta tilbake NSB-navnet, for å gjenopprette tilliten og gjenkjenningen blant publikum. Jernbanereformen ble tvunget gjennom uten å lytte til råd fra ansatte, eksperter og forskere og var et ideologisk eksperiment drevet frem av Frp og Høyre.
INP mener at ideologi og ønsketenkning ikke har noen plass i politisk planlegging.
Vi ønsker å sette kundens behov i fokus og sikre at jernbanen leverer et tilbud som er tilpasset publikums ønsker og behov.
Sveins, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons
Hjem > Fylkes-og-lokallag > Sentralt > Industri- og Næringspartiet