En tragedie i Aremark er i ferd med å skje – Halden kommune må derfor våkne med et NEI

* Vindkraftplaner som truer naturen

Aremark kommune står overfor et massivt inngrep i sin natur. Tre store vindkraftprosjekter er under planlegging i bygda – Aremark Sør, Aremark Øst og Aremark Vindkraftverk (Vestfjella).

Disse prosjektene innebærer et omfang som Aremark aldri før har sett. Totalt er det snakk om opptil rundt 70 vindturbiner spredt over hele kommunen.

Hver turbin kan rage mellom 250 og 270 meter over bakken– til sammenligning er dette over dobbelt så høyt som Oslo Plaza og langt høyere enn noen bygning i Halden. Dette er industri i en skala som vil dominere landskapet og sette varige spor i en hittil urørt og stille naturkommune.

Allerede i Aremark er det sterk skepsis mot disse planene. Lokalpolitikere og innbyggere har reagert med bekymring – noen er både fortvilet og opprørt. Likevel går planprosessen videre.

Nå må Halden kommune våkne. Vi som nabokommune kan ikke sitte stille og se på at en naturtragedie utspiller seg noen få kilometer fra vår egen grense. Halden må si klart ifra med et rungende nei.

* Tre vindkraftverk – harde fakta

For å forstå alvoret må vi se på hva som faktisk planlegges i Aremark. Her er hovedtrekkene for de tre vindkraftprosjektene, som alle nå er ute på høring:

• Aremark Sør vindkraftverk: Utvikles av Eidsiva Hafslund Vind. Planen omfatter 29 vindturbiner sør i Aremark, i området Blankefjell/Ankerfjella mot grensen til Halden.

Turbinene kan bli opptil 260 meter høye. Dette området grenser rett inntil Lundsneset naturreservat, der norsk og svensk urskog møtes. Faktisk er en av turbinene planlagt bare ca. 150 meter fra reservatgrensen – et inngrep som vil påføre det vernede området både støy og visuelle forstyrrelser.

• Aremark Øst vindkraftverk: Utvikles av Zephyr AS. Her planlegges 13 vindturbiner i den østlige delen av Aremark, nær svenskegrensen. Kommunestyret i Aremark har allerede signalisert at antallet trolig må nedjusteres av hensyn til naboer, men per nå er 13 turbiner utgangspunktet.

Turbinhøyden kan bli opptil 252 meter. Også dette prosjektet ligger i skogområder av stor rekreasjons- og naturverdi, med nærhet til både norske og svenske verneområder (blant annet innsjøen Stora Lee/Trestikklandet på svensk side).

• Aremark Vindkraftverk (Vestfjella): Utvikles av Vindr Norge AS. Dette prosjektet – ofte kalt Vestfjella vindkraftverk – er planlagt i de vestlige utmarkene av Aremark, mot grensen til Rakkestad og Halden. Her ser man for seg 20–30 vindturbiner spredt over ca. 12 km² med skogåser.

Turbinene kan bli opp mot 270 meter høye – de høyeste av alle tre prosjektene. Dette området omfatter populære turområder i Vestfjella som hittil har vært preget av stille skog, viltliv og uberørt natur.

Som disse tallene viser, er det ingen småturbiner vi snakker om – det er gigantiske industrianlegg, og spørsmålet er hvilken pris natur og lokalsamfunn betaler. Aremark kommune med sine snaut 1400 innbyggere blir stående igjen med ulempene, mens krafta sendes rett ut av kommunen.

Utbyggerne lover selvfølgelig lokal verdiskaping og inntekter; men selv betydelige skattekroner kan ikke erstatte tapt natur, forringet livskvalitet for beboere og hytteeiere, eller arven vi skulle gi videre til kommende generasjoner.

Hva står på spill for naturen?

Aremark er kjent for sine store sammenhengende skogområder, innsjøer og biologiske mangfold. Vindkraftplanene truer flere av disse verdiene direkte.

I sør, mot Halden, grenser Aremark Sør-prosjektet som nevnt til Lundsneset naturreservat og Søndre Boksjø, et område med urskog som er så spesielt at det er vernet på tvers av riksgrensen.

At man i det hele tatt vurderer å plassere enorme vindturbiner kloss opptil et slikt verneområde, fremstår absurd. Fuglelivet – inkludert rovfugler og truede arter – risikerer å bli skadet av rotorene.

Støyen brer seg: Ifølge beregninger vil kontinuerlig during fra turbinene kunne høres langt inn i omkringliggende naturområder og stille skogsområder, kanskje til og med inn i Halden kommunes utmarksområder på vindstille dager.

Nattestid vil blinkende lys på 40–50 turbintopper ødelegge den mørke nattehimmelen vi i dag kan oppleve over Aremarks skoger, et himmelpanorama som også er godt synlig fra østlige deler av Halden.

Det er ikke bare naturen som lider – også folk vil merke konsekvensene. I hytteområdene og grendene nær vindturbinene vil stillheten bli brutt og landskapet forandret for alltid. For de som har valgt å bosette seg eller feriere i Aremark nettopp på grunn av fred og ro, fortoner dette seg som et mareritt.

Allerede har hytteeiere uttrykt frykt for både støy og tap av verdier på eiendommene sine. Lokale jegere, friluftsfolk og bønder bekymrer seg for hvordan anleggsveier, sprenging og massiv utbygging vil fragmentere terrenget og forstyrre dyrelivet.

Kort sagt: Verdifulle natur- og friluftsområder står i fare for å bli gjort om til et industriområde.

* Direkte konsekvenser for Halden

Noen vil kanskje spørre: Hvorfor skal Halden kommune bry seg om dette? Jo, fordi konsekvensene krysser kommunegrensen. For det første skal alle de planlagte vindkraftverkene kobles til kraftnettet via Halden.

Planen er å bygge en ny 132 kV høyspentlinje fra Aremark til Halden transformatorstasjon. Dette innebærer at også Halden får et nytt kraftledningstrase gjennom sin natur.

Vi snakker om store master og ryddede linjegater som skjærer gjennom skog og landskap, med alt det medfører av visuell forurensning og inngrep i naturen. NVE har varslet en egen prosess for denne kraftledningen, men skaden vil uansett være vår å bære.

Haldenserne risikerer å få monstermaster i bakgården uten å høste noe av vinningen. Dessuten stopper ikke naturhensynene ved kommunegrensa. Halden har selv stolte tradisjoner for å ta vare på skog, innsjøer og dyreliv i regionen vår.

Dyrene og fuglene bryr seg lite om kartstreker – store inngrep i Aremark påvirker økosystemene vi deler. For eksempel vil trekkfugler som krysser områdene ikke skille mellom Aremark og Halden; de kan falle offer for rotorbladene uansett eierskap til terrenget.

Vi vet også at Vestfjella strekker seg inn i Halden kommune. Den unike villmarksnaturen i grenseområdene våre vil bli kraftig forringet dersom 270 meter høye turbiner skyter opp like ved.

Halden har derfor en klar egeninteresse av å forhindre at disse utbyggingene realiseres. Våre egne innbyggere bruker Aremarks natur til friluftsliv – bærplukking, jakt, fiske, kanopadling i vannene. Et belte av vindturbiner og kraftmaster langs grensa vil redusere verdien av også våre nærområder.

Halden må bruke sin stemme – si NEI nå!

Situasjonen i Aremark er akutt. Kommunestyret der har, til manges frustrasjon, gått med på å la utbyggerne utrede disse tre vindparkene parallelt. Men ingenting er avgjort ennå – det er nå kampen står.

Fristen for høringsinnspill til NVE var 27. april 2025, og det vil komme flere runder før eventuelle konsesjoner kan gis. Dette gir Halden kommune en åpning til å påvirke utfallet.

Vi må komme på banen mens det nytter, ikke i etterpåklokskapens lys når mastene reiser seg. Halden kommune har anledning til å avgi høringsuttalelser nå og – viktigst av alt – fremme en formell innsigelse dersom Aremark skulle vedta å gå videre med planene.

En slik innsigelse vil tvinge saken opp til nasjonalt nivå og kan i beste fall stoppe hele prosjektet.

Å bruke innsigelsesretten er ikke noe man gjør ofte mellom nabokommuner. Men her står så store verdier på spill at det er på sin plass. Vi snakker om irreversible ødeleggelser av natur som både haldensere og aremarkinger har et forhold til.

Vi snakker om at Halden ufrivillig blir påført en stor kraftledning. Og vi snakker om en prinsipiell sak: Halden kommune har erklært høytidelige mål om bærekraft og naturvern; da må vi også tørre å si nei til feil type «grønn» energi når konsekvensene blir for store.

Det finnes grønnere alternativer – energieffektivisering, solenergi på bygg, opprusting av vannkraft – som ikke krever at vi ofrer urskogen i Aremark.

En appell til Haldens politikere

Til slutt en direkte appell: Kjære Halden kommunes folkevalgte – nå er tiden inne for å vise lederskap. Våre naboer i Aremark trenger støtte. Innbyggerne der har i stor grad sagt klart ifra at de ikke ønsker disse monsterturbinene i sin bakgård.

Et lite sted som Aremark skal ikke måtte stå alene mot kraftbransjens tunge aktører Eidsiva, Hafslund, Zephyr og Vindr. Halden kan – og bør – gå foran som et godt eksempel på naboer som tar ansvar. Vi må signalisere at vi ikke aksepterer denne utviklingen.

Halden kommune må derfor umiddelbart vedta en formell innsigelse mot vindkraftplanene i Aremark. Rakkestad kommune har gjort det, og Dals-Ed kommune har gjort det. Gjør det av hensyn til naturen.

Gjør det av hensyn til alle de som bor og ferdes i områdene våre. Og gjør det av hensyn til troverdigheten vår som en kommune som setter bærekraftige prinsipper ut i livet.

Dersom Halden nå reiser seg og sier et tydelig NEI, kan vi kanskje bidra til å avverge den tragedien som er i ferd med å utspille seg i Aremark. Å tie nå vil være det samme som å samtykke.

Halden, la oss våkne – og bruke den stemmen vi har. En tragedie i Aremark kan fortsatt forhindres, men da må vi handle nå. Si NEI mens vi ennå kan.

Kommentaren er skrevet av

Knut Harald Kloster Bjørge

Leder av Halden INP

3. stortingskandidat for Østfold INP i 2025

Les mer fra Østfold INPs program for 2025-2029 ved å trykke her