Historien om INP

Har du noen gang følt at du ikke kjenner deg igjen i de partiene som finnes Så stortinget? At du savner den sunne fornuften, godt gammelt bondevett? Bemerkelsesverdig mange har lekt med tanken å slå sammen AP og Høyre, de er så like at de elsker å hate hverandre som et gammelt ektepar. Samtidig skjer det som skal skje i et oppegående demokrati, behovet for en viss utskifting av gamle partier presser seg på. Gamle styringspartier kjemper desperat mot tidens tann og nekter å innse at dersom de skal endre seg, må de rykke tilbake til start. Dersom du er klar for endringer, nytter det ikke å stemmes slik du alltid har stemt. Du må stemme nytt.

 

Historien om Industri- og næringspartiet er ikke annerledes enn andre partiers tilblivelse. Tanker og ideer begynner som en diskusjon blant venner og kjente. Du kjenner på et gryende engasjement du ikke har kjent på siden ungdomstiden. Felles frustrasjon over at det i dagens politiske landskap ikke finnes det partiet en kjenner seg igjen i eller deler dine synspunkter på saker som engasjerer deg. En slags avmakt over politikere som løper fra løfte etter løfte og en fremvoksende gruppe som tar i bruk politikkens og samfunnets eldste triks i boka, «frykten».

Politikk er ofte et gjentagende tema i sosiale lag, på arbeidsplassen og som resultat av nyheter og medias dekning av saker som gleder, irriterer og frustrerer.  Etter hvert begynner ideen om å rykke tilbake til start med å lage et helt eget partiprogram, uten en grunnleggende ideologi som for eksempel nasjonalisme, kommunisme, sosialdemokrati eller konservatisme.


Hva med å bare rett og slett liste opp samfunnets forskjellige sider og samle fornuften mellom to permer og kalle det partiprogram? Et partiprogram som ikke skal tilhøre hverken den høyre eller venstre siden i det politiske landskapet. Det mangler et parti i sentrum som kan stå for stabilitet og forutsigbarhet, to verdier AP og Høyre har forlatt i det de lot seg polarisere av partier og debatter på ytterfløyene. Investorer forlater Norge og finner andre land mer attraktive for plassering av midler.

De grunnleggende verdiene for partiet er at der arbeidsfolk som bør styre landet, fritt for oppdrettspolitikere «broilet» opp i egen organisasjonsboble, uten arbeidslivserfaring.

Partier skal minimere den alt for voksende avståelse av selvråderetten, vi skal styrke selvforsyningsgraden og beredskapen, gjenreise forsvaret,  distriktsvennlighet og radikal desentralisering.


Ingen politisk avvikling av næringer til fordel for klimaet, mer sosial rettferdig fordeling av felleskapets midler. Avbyråkratisering, bedriften-arbeidstaker-myndigheter skal samarbeide tettere gjennom det innarbeidede særnorske «Trepartssamarbeidet».


Norske lønns- og arbeidsvilkår i Norge på land og sjø, motstand mot vindkraftverk, utvikle NAV til å møte dagens behov for spesialiserte tjenester, stanse elektrifisering av norsk sokkel og en del andre klimatiltak som faktisk truer det norske energimarkedet.

Partiet er for å utvikle et sterkt konkurransedyktig industri og næringsliv. og ønsker derfor å beskytte det norske energimarkedet ved å legge sterke begrensninger på eksport av elektrisk kraft via utenlandskabler.


Vi vil verne om det norske konkurransefortrinnet, billig kraft. Det er imidlertid en fin balansegang mellom proteksjonisme og vilje til å verne om eget marked. For å få til dette er det helt nødvendig med en kursendring.

Partiet har vokst kraftig med nærmere 2 500 betalende medlemmer i februar/ mars 2021, etablert fylkespartier med oppegående styrer i samtlige fylker i hele landet, ca. 30 lokallag noe ujevnt fordelt over alle deler av landet. INP-organisasjonen er i ferd med å bli stor, seriøs og dynamisk. I skrivende stund er det over 200 mennesker i Norge som aktivt deltar i form av styreverv i partiet. Det har ikke vært helt uten forsøk på «overtagelse» eller såkalt kupping. Tilbudene har haglet inn, fra særlig ytterst på høyresiden, der de mer enn gjerne overtar hele INP, omdøper partiet og fører det trygt inn i kommende valg.  Vi har også fått vår del av generøse tilbud om å ta imot avdankede, ekskluderte, bortviste og forsmådde levebrødspolitikere som søker ny plattform for et nytt liv på Stortinget etter å blitt vraket i egen organisasjon.


Owe knyttet tidlig til seg en nestleder, Bjarte Helland, som har betydd mye for byggingen av fylkespartier og lokallag. Bjarte har en sjelden stor arbeidskapasitet og et engasjement som har betydd ufattelig mye for partiets oppbygging. En viktig sparringspartner og rådgiver under etableringen og tilblivelsen har vært Henning Karlsen, eller "Don Henning" som er blitt hans kallenavn internt. 

 

Siden vi ikke har «kjendiser» eller politikere som er «berømte» i eget fylke, har sentralstyret sett det formålstjenlig å lage felles valgliste for hele landet. Vi har ikke økonomi eller tid til å fremme alle fylkeskandidatene pluss Partileder og nestleder. Partiet har derfor avgjort at Partileder topper listen i alle valgdistrikt fulgt av nestleder på 2. plass og fylkespartileder på 3. plass. Deretter forventes det at styremedlemmer og lokallagsledere følger på respektive plassene i sine fylker og valgdistrikt. Partiet har vedtektsfestet at ingen skal kunne fronte partiet på Stortinget uten et minimum av arbeidslivserfaring.

Det er slett ikke sikkert INP er partiet for deg, men nå har du lest om våre verdier og hvordan vi oppstod. Vi ønsker ikke å overtale noen eller måtte overbevise noen om å velge INP. Det er viktig for deg at du føler INP er noe du kan identifisere deg med.

 

Owe Ingemann Waltherzøe regnes som initiativtager og grunnleggeren av partiet. Medio 2017 startet Owe med å kladde ned et partiprogram med prosjektnavnet Industripartiet.

Ideen er å lage et partiprogram som kunne samle arbeidsfolk i ett parti. Definisjonen på arbeidsfolk er næringslivslederen, gründeren, tillitsvalgte, industriarbeideren, butikkeieren, sjåføren, oljearbeideren, direktøren, sveiseren, bonden, fiskeren, pensjonisten, uføre og alle vi må ta vare på. Grunnlaget er at vi skal være et spleisesamfunn der vi tar vare på de som trenger oss og alle bidrar etter evne.


Vi skal legge til rette slik at de som ønsker det skal kunne utvikle næring uten de stor hindringene. Å avvikle en næring politisk skal ligge svært langt inne for dette politiske initiativet. Særlig er den fremvoksende politiske eliten, nærmest adelige og sentraliseringsvillige generasjonen politikere  som preger Løvebakken provoserende.


Å avvikle Olje og gassnæringen og rødt kjøttproduserende landbruk, er en trend de fleste partiene på Stortinget har et forhold til. I de gamle styringspartiene er det en gryende fremvekst av avviklingsvillige politisk engasjerte. Partiet tar raskt slagordet «Utvikling, ikke avvikling».

Høsten 2019 hadde Owe snakket med så mange i sitt kontaktnett at det etterhvert ble nevnt oftere og oftere på SoMe, særlig Facebook, at det var på tide med et nytt parti og at Owe hadde på trappene et Industriparti.


Meningen var å lansere ideen etter fylkes- og kommunevalget medio november 2019. Det lykkes han nesten med, «bobla» sprakk i SoMe og pressen i oktober. Meningen var å samle et sentralstyre bestående av folk uten for mye politisk «ballast», ærlige mennesker uten for mye egne ambisjoner om politiker- karriere, folk fra alle sidene av samfunnet, næringslivsleder, gründer, oljearbeideren, uføre, bonden, sjømannen og akademikeren, noe vi lykkes med.


Sentralstyret utpekt av Owe Ingemann, stiftet Industri- og næringspartiet med forkortelsen INP på Rjukan skuddårsdagen 29.02.2020.

En bedre ramme rundt stiftelsen enn i de gamle turbinhallene på Vemork vannkraftverk fra 1906, industriens vugge, er vanskelig å se for seg for et distrikts- og industrivennlig parti. Navnet ble behørig diskutert inntil vi fant ut at det er få i dette landet som ikke omfattes av industri- og næringslivet enten du jobber for det offentlige som er avhengige av inntekter fra industri og næringslivet.


På dette tidspunktet hadde partiet allerede, på fire måneder, samlet inn  rett i overkant av de lovpålagte 5 000 støtteerklæringene som kreves for å blir registrert i Partiregisteret i Brønnøysund. Det hører med til historien at det ble samlet inn ca. 2 300 støtteerklæringer via nettet der folk tok utskrift, signerte og vedla en epost til Owe. Dette fikk partiet først klarsignal om at var helt ok, men fikk kontrabeskjed fra partiregisteret etter Owes første TV-debatt opptreden på NRK. Innsamlingen måtte begynne på nytt og endte til slutt opp med 8 453 gyldige støtteerklæringer og partiet ble registrert i partiregisteret 6. mai 2020.


Noen få dager før, 1.mai, åpnet partiet for medlemsinnmeldinger etter at partiprogrammet var lansert på hjemmesiden. Owe holdt egenrådig igjen på medlemsregistreringen da han var fast bestemt på at ingen skulle melde seg inn uten å ha hatt muligheten til å sette seg inne i hva partiet stod for ved å kunne ha partiprogrammet tilgjengelig.

Disse deltok i stiftelsen av Industri- og næringspartiet

Owe Ingemann Waltherzøe

Finn Arne Follestad

Bjarte Helland

Joar Nesse

Børge Nordås

Merethe Karlsen

Tom Noreng

Ole Faldahl

Marcus Berven og Hege Strandhagen tok også del i stiftelsen