EU og EØS-avtalen

/images/eueos2.jpg
Industri- og Næringspartiet (INP) vil ta kampen for å si opp dagens EØS-avtale. Norge fortjener bedre frihandelsavtaler som ikke svekker det norske demokratiet eller vår Grunnlov.

INP vil kunne støtte en folkeavstemning om EØS, hvis dette skulle bli aktuelt.

Norge er i dag medlem av EFTA, Europas frihandelsforbund. Det vil Norge fremdeles være etter oppsigelse av EØS-avtalen.

Norge har 29 aktive frihandelsavtaler i EFTA, med 41 land. INP vil sikre videre medlemskap i EFTA, og samhandel med EU gjennom WTO.

INP er garantisten mot EU-medlemskap.

Når EØS-avtalen sies opp, fastslås det i avtalens artikkel 120 at handelen mellom EU og Norge reguleres av tidligere avtaler. Norge har 1 års oppsigelse av EØS-avtalen.

Norge vil fremdeles være medlem av EFTA, Europas frihandelsforbund, men vi vil ikke lenger ligge under EFTA-domstolen, tilsvarende Sveits som ikke deltar i EØS.

Kompenserende tiltak på tjenester skal være på plass før Norge eventuelt trer ut av avtalen. Handelsavtalen fra 1973 i EFTA regulerer ikke tjenester, men gir tollfrihet for industrivarer. I de moderne handelsavtaler EU har med ulike land er tjenester en naturlig del, og slik vil det også være mellom Norge og EU.

Norge har de siste 25 år med EØS-avtalen utviklet et enormt handelsunderskudd for fastlands-Norge. Før EØS-avtalen var Norge i handelsbalanse med EU. Tall fra SSB og Menon Economics viser at handelen med fastlandsvarer årlig har et underskudd med EU på mellom 120 og 150 milliarder.


Holder man olje og gass utenfor, eksporterer Norge for 400 milliarder mindre enn vi importerer for. Dette er knusende tall. Selv om landbruk skulle være utenfor EØS-avtalen, har importen av landbruksvarer fra EU økt kraftig. Årsaken er de tollfrie kvotene som EU har fått gjennom forhandlinger med bakgrunn i EØS-avtalen. Handelsbalansen på landbruksvarer er på 35 milliarder i EUs favør.

Vi har altså utviklet en kraftig ubalanse i strid med forutsetningene i EØS-avtalen. Den store importen er en trussel mot norsk matproduksjon, lokal foredling og vår matforsyningssikkerhet.

Vi ser at for norsk industri og næringsliv, Norges befolkning og landets naturressurser, har dagens praksis av EØS-avtalen fått flere negative enn positive konsekvenser.

Gjennom EØS presses det igjennom konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester. Norge har blitt dårligere på selvberging etter at EØS-avtalen ble en del av vår innenrikspolitikk. Med EUs energibyrå ACER har vi mindre kontroll på egen vannkraft og energi. Importen har økt og fastlandseksporten har 400 milliarder i handelsunderskudd uten olje og gass. Demokratiets kjerneverdier er svekket. Vi mangler innsyn, oversyn og påvirkning.

EØS-AVTALEN HAR ALVORLIGE DEMOKRATISKE KONSEKVENSER
Politikk handler om tillit. Å bevare tillitssamfunnet i Norge er svært viktig for Industri- og Næringspartiet. Det har vist seg gjennom de siste 25 år at Norge har avgitt for mye suverenitet til EU, igjennom EØS-avtalen og andre EU-byråer. EU-reglene har forrang over norsk lov, som gjør at demokratiet, folkestyre og Grunnloven settes til side. Viktige politikkområder blir i stadig større grad regulert av EUs lovgivning snarere enn av de norske folkevalgte, som har fratatt oss debattarenaer, dialog og påvirkning. EØS-avtalen har ødelagt den gode demokratiske debatten i vårt land. Det er vår jobb i Norge å sikre den norske modellen, Grunnloven og det norske folkestyret. Det ansvaret må vi ta! Den norske stat skal ikke avskilles fra det norske folk.

EØS-AVTALEN PÅVIRKER VÅRT ARBEIDSMARKED NEGATIVT
For arbeidstakere og trygdede så handler alt om EØS-avtalen. EØS-loven bringer arbeidstakere og trygdede tilbake til løsarbeidersamfunnet og til lønns- og trygdeordninger som mange ikke kan leve av, og i det gjelder et ordnet arbeidsliv. Vi ble fortalt at arbeidslivet ikke skulle bli berørt av EU-lovgivningen. Dette er direkte usant ! Fri flyt av av arbeidskraft gir sosial dumping. EØS representerer fagforeningsknusing satt i system, samtidig som det gradvis av-finansierer og avvikler velferdsstaten.

Samarbeidet med EU på fiskeri- og akvakulturområdet er av stor betydning for Norge, men er ikke en del av EØS-avtalen. Fiskerisamarbeidet mellom EU og Norge er basert på bilaterale avtaler, mens handelen med fisk og fiskeprodukter er regulert gjennom egen protokoll i EØS-avtalen og flere andre bilaterale avtaler. EUs nyeste handelsavtaler med Canada og Japan gir begge nærmest full tollfrihet for sjømat. Tollvilkårene for norsk eksport av sjømat til EU vil dermed være bedre med en lignende handelsavtale enn det som er dagens situasjon med EØS.