Owe har en meget variert og allsidig arbeids- og livserfaring. Han jobbet de første årene i butikk som ekspeditør i jernvarehandelen/ industriavdelingen, reparert motorsager for Jobu.

Industrien fikk tak i ham idet han begynte på det lokale smelteverket i Porsgrunn på lageret/innkjøpsavdelingen og på smelteovnene i helger for å tjene noen kroner ekstra. Owe jobbet for Hydro på Herøya ved salpetersyrefabrikken, SS3, som prosessoperatør og tok fagbrev her.

Owe Ingemann har god erfaring som gründer av tre småbedrifter. Innehar kystskipper sertifikat etter 1 år ved Arendal maritime skole i tiden han bodde på Lyngør, der han drev Lyngør båtselskap AS i fem år. Owe har erfaring som skipsjef i Sjøforsvaret med løyntnants grad.

Så han gikk inn i olje- og gassnæringen og offshore til Equinor ASA (Statoil) i 1998 etter to år som utleid personell fra Hydros olje- og gassdivisjon som senere ble kjøpt opp av Statoil.

I Equinor ASA har han hatt diverse verv på arbeidstakersiden, vært tillitsvalgt, hovedverneombud og nå sist konserntillitsvalgt. Det er også verdt å nevne at han har hatt to perioder med permisjon fra Equinor ASA for å bekle vervet som organisasjonssekretær for fagforbundet SAFE i fire år. Tre år i Oslo endte med oppstart av butikk med salg av arbeidsklær og en håndverksbedrift med nesten 20 ansatte. Sin tekniske utdannelse fikk han i slutten av 20-årene, ved å gå forkurs til ingeniørhøyskolen og deretter linje for prosess/kjemi og spesialisering innenfor reguleringsteknikk og gasskompresjon.

Owe har fire barn, inkludert en bonusdatter. I 1995 fikk Owe en multi funksjonshemmet datter, Oda med diagnosen Rett syndrom. Dette har gitt ham en unik forståelse for foreldres situasjon og har selv kjent på den fortvilte kampen mot kommune, NAV, hjelpemiddelsentral, skole og hjelpen som samfunnet ikke alltid evner å bidra med til tross for flotte festtaler om spleisesamfunn og ivartagelse av familier med slik belastning. Denne erfaringen vil prege partilederens politiske arbeid for denne gruppen. Et møte med det offentlige på godt og vondt.

Owe er gift med Merethe og paret bor i Porsgrunn. Seiling har hittil opptatt mye av deres fritidssysler om sommeren ved siden av å holde feriestedet på Store Furuholmen i stand. Owe seiler mye regatta med teamet «Snakkas», 10 kompiser som eier en av Norges aller råeste regattamaskiner i følge ham selv, en Aquatich 40 fot. Ekteparet eier selv en Hanse 445 som familiebåt og adspredelse, og seiler mye langs norskekysten, Danmark ned til Tyskland og svenskekysten.

Nå gleder han seg til å fronte partiet, prege landets utvikling og være en aktiv motvekt til avviklingsivrige politikere uten konsekvenspolitikk under huden. Owe skal på vegne av Industri- og næringspartiet (INP) bringe sunn fornuft, bondevettet og arbeidslivserfaring inn på Løvebakken.

Det er arbeidsfolk som bør styre landet. Vi trenger alle fra alle yrkesretninger og utdannelser med variert bakgrunn, bare de har arbeidslivserfaring og ikke et produkt som oppdrettspolitiker "broilet" i egen organisasjonsboble direkte fra skolen/universitetet. Slikt har en tendes til å bli litt vel elitistisk og langt fra virkeligheten. VI har laget et nytt begrep; Konsekvenspolitikk.

For disse broilerne blir det vanskelig, om ikke umulig, å evne å tenke konsekvenspolitikk uten den erfaringen en jobb i næringslivet, i industrien, fiske, anleggsbransjen, håndverksbransjen og landbruket gir deg. Mastergrad er vel og bra, men når et politisk miljø innsnevres til å bestå av for mange ensartede politikere med veldig lik utdannelse og erfaring, havner vi der vi er i dag, ingen igjen til å tenke nytt og ikke minst konsekvenspolitikk.

«Jeg har alltid følt en sterk dragning til å hjelpe folk med urettferdighet. Selv om de er offer for et regelverk som forteller at det er slik og slik, har jeg aldri kunnet forsone meg med at det dermed er det rette.» Mitt initiativ for å stifte og bygge organisasjonen til INP, er at jeg føler tiden nå er inne for å pensjonere enkelte av de gamle styringspartiene. Både Høyre og AP trenger sårt avløsning. Begge partiene har latt seg polarisere av ytterfløyene i det politiske landskapet.»

«AP og Høyre har i alle år stått rygg mot rygg og vært garantisten for stabilitet og forutsigbarhet i det norske markedet.

Det gjør de ikke lenger, og vanlige arbeidsfolk kjenner ikke igjen våre to gamle styringspartier som tilsynelatende er mer opptatt av å avvikle, privatisere offentlige tjenester uten nødvendigvis å stille de rette kravene, innordne seg og suverenitetsavståelse til overnasjonale organisasjoner som EU og FN.»

Det er noe alvorlig galt når investorer tolker det politiske landskapet dithen at det ikke lenger er stabilt eller forutsigbart nok til å plassere pengene i det norske markedet, især norske industriprosjekter offshore. Norge har i moderne tid vært ett av de mest stabile og forutsigbare markedene i Europa for sine plasseringer og investeringer.

Investeringene har alltid gitt gode avkastninger kombinert med et vel regulert arbeidsliv som har lite streiker og konflikter, takket være et velfungerende trepartsamarbeid. Nå ønsker et stigende antall enkeltstående politikere og deres avviklingpartier å avvikle det økonomsike lokomotivet i Norge, Olje- og gassnæringen inkludert leverandøindustrien. Dette har selvsagt utenlandske og norske ivestorer fått med seg og velger ofte land med mindre krav til utslipp til kompetanse, miljøet, sikkerhet, helse og et lønnsnivå det er vanskelig å sette ord på.

INP skal være industriens, næringslivets, sjøfolkene og den norske befolknings forlengede arm inn på Stortinget. Vi mener vi må revitalisere et anstendig arbeidsliv der norske lønns- og arbeidsvilkår på land og havet er en forutsetning for et anstendig arbeidsliv der norske arbeidstagere blir ivaretatt på en skikkelig måte.

Jeg har et stort hjerte for miljøfokus og mener miljøet blir satt i skyggen av den polariserte klimadebatten. Jeg ønsker gjennom INP å bidra til at Norge fokuserer på miljøet fremfor klimaet. Klimautslippene må adresseres til de landene som slipper ut klimagasser. Norges andel er ca. 1,4 promille og utgjør lik null på verdensbasis.

Vi som nasjon kan bidra mye for miljøet også internasjonalt, særlig plast i havet ligger Norge som kystnasjon nært. Særlig betyr det mye for partiet at det ytes motstand mot den uvettige vindkraftutbyggingen, og suverenitetsavståelse til overnasjonale organisasjoner som EU gjennom EØS avtalen som vi ønsker å si opp.

Vi vil utvikle NAV ved å spesialisere tjenestene og dele opp i fire deler, gjenreise forsvaret, reversere politireformen, få på plass en mer rettferdig kvotefordeling innen fiskerinæringen og føre en distriktsvennlig politikk er helt naturlig for INP.

Desentralisering, og at tennene skal regnes som en del av kroppen. Veinettet skal utbygges uten bompenger via statsbudsjettet, vil være saker som er ufravikelige for et samarbeid med andre partier.

Jeg ser ingen grunn til at INP skal behøve å velge side ved dette valget.

Det er avleggs å definere sitt ståsted etter en kunstig høyre venstre akse. Vanlige arbeidsfolk er oppegående informasjonsinnhentere som får med seg at de selv har mye til overs for enkelte punkter langt ut på venstresidens partiprogrammer såvel som ytterste høyresidens partiprogrammer. Arbeidsfolk er ikke lenger avhengie av å bli fortalt hva de skal mene gjennom lederspalten i Arbeiderbladet eller Aftenposten. Det føles unaturlig for vanlige arbeidsfolk å måtte velge venstre ellere høyre side. INP har samlet den sunne fornuften i et partiprogram utarbeidet i samarbeid med tusenvis av vanlige folk gjennom SoMe.