INP vil løfte pensjons- og uførereguleringen inn i det regulære lønnsoppgjørene mellom partene i arbeidslivet.
Et alternativ kan være å bruke eksisterende reguleringsmekanismer som frontfagsmodellen og eller et snitt av fremforhandlet lønnsoppgjør utregnet av SSB.
INP vil stå som garantist for at pensjoner ikke skal underreguleres i fremtiden.
Alderspensjonister og eldre arbeidstakere:
INP har den ytterste respekt for de som har bygd det norske velferdssamfunnet til et av de beste landene i verden.
INP vil derfor jobbe for at de som har bidratt over et langt liv ikke blir salderingsposter i statsbudsjettene.
God eldreomsorg, rettferdige pensjoner og fleksible ordninger for eldre arbeidstakere burde være selvfølgeligheter i dagens Norge.
Dessverre er det ikke slik. Politikerne sier folk må stå lengre i jobb. Det er fordi man frykter at eldrebølgen skal koste for mye.
Det er lett å se et forenklet økonomisk, populistisk argument for dette. Hvis man jobber, trenger man ikke pensjon. Derved sparer man penger. Denne retorikken er uverdig.
INP mener alderspensjonister og eldre arbeidstakere skal ha seg frabedt å bli redusert til utgiftsposter og bli karakterisert som byrder i samfunnet av politiske «broilere» som tjener 4-5 ganger det en pensjonist mottar fra Folketrygden.
INP forventer at det skal være en automatisk regulering av statlige stønader; pensjoner, trygder og sosiale ytelser, etter hvert årlige lønnsoppgjør.
Det skal reguleres opp i henhold til resultat, i form av den prosentvise lønnsvekst som samfunnet har fått.
Begrunnelsen for en automatisk regulering, er at de som mottar stønader/trygder, skal få forutsigbarhet og sine rettigheter ivaretatt.
Disse tjenestene skal ha integrerte løsninger uten vanntette skott.
