Høyåsmarka, selve indrefileten i Halden-naturen, er truet. Den styrende koalisjonen bestående av Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har nok en gang vist en skremmende vilje til å åpne for prosesser som kan rasere våre verdifulle friluftsområder.

Høyåsmarka, selve indrefileten i Halden-naturen, er truet. Den styrende koalisjonen bestående av Høyre, Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har nok en gang vist en skremmende vilje til å åpne for prosesser som kan rasere våre verdifulle friluftsområder.

Deres ja til å utrede en gigantisk solcellepark i dette sårbare naturområdet sår alvorlig tvil om deres evne og vilje til å beskytte haldensernes felles arv.

Det er ikke lenge siden posisjonen besluttet i kommunestyret å «vente å se» med en innsigelse mot Aremark kommuners planer om å tre vindparker i Aremark (Vestfjella, Ankerfjella, Aremark Øst) med opptil 59 turbiner over et areal på 34 km².

Hvis de realiseres betyr det

* ≈ 15 000 tonn stål

* ≈ 57 000 tonn betong (og drenering av myr som i seg selv frigir lagret CO₂)

* ≈ 18 000 liter olje som følger med turbinene hele levetiden

midt ute i Fjellalandskapet, som er Østfolds siste sammenhengende villmark, klassifisert som et av kun tre IBAområder (Important Bird and Biodiversity Area) i Østfold for rovfugl og grensende til naturreservatene Lundsneset og Fuglen.

Fylkestinget sa allerede i 2012 at her skal det ikke bygges vindkraft. Likevel presses prosjektet videre av posisjonen i Aremark kommune og krever en 132 kVlinje til Halden.

Aremarkinger og haldensere vil både høre turbindur og se blinkende nattlys, mens kraften i hovedsak eksporteres ut av regionen og Haldens politiske posisjon bare lar det skje uten innsigelse.

Industri- og Næringspartiet (INP) har gang på gang advart mot en subsidiert og feilslått energiutbygging i uberørt natur. Vi ser nå at våre bekymringer blir virkelighet, også i vår egen kommune.

Planene for Demmeåsen solkraftverk i Høyåsmarka, et anlegg som kan dekke et areal tilsvarende over 350 fotballbaner, er et hån mot naturvern og sunn fornuft.

Mens posisjonen snakker varmt om fornybar energi, overser de glatt de massive naturinngrepene et slikt anlegg medfører.

Det er verdt å merke seg at Statsforvalteren allerede har frarådet solkraftanlegg i Fjellakorridoren, som Høyåsmarka er en del av, og peker på vesentlige målkonflikter.

Fylkeskommunen vurderer innsigelse, med begrunnelse i at området er et større sammenhengende skogområde med villmarkskarakter og regionalt viktig for naturmangfold og friluftsliv.

Høyåsmarka er et yndet turområde, viktig for orientering og jakt, og et potensielt inngjerdet solkraftverk vil dramatisk begrense allmennhetens tilgang.

Posisjonspartiene, med Ap-representant Roger Schjerva i spissen, forsøker å berolige med at man "ikke bør sette ned foten for det nå". Hans partikollega Ketil Rønning støtter Schjerva og sier at man "søker kunnskap før man tar beslutninger" (HA 13.05.25).

Men hvilken kunnskap er det man mangler ? Kunnskapen om at slike anlegg medfører nedbygging av natur, inkludert potensielt karbonrike arealer som skog og myr, er velkjent. Kunnskapen om at solenergi har sine klare begrensninger, blir beleilig oversett.

Fakta om solenergi som posisjonen bør merke seg:

* Store sesongvariasjoner: Et solpanel i f.eks Oslo produserer rundt fem ganger mer strøm i juni enn i desember. Når vi trenger strømmen som mest på kalde vinterdager, leverer solen minimalt.

* Arealbruk: Solkraftverk på bakken krever store arealer. Det planlagte anlegget i Høyåsmarka vil legge beslag på 2,6 kvadratkilometer, et område større enn Halden sentrum, i et område satt av til natur og friluftsliv.

* Begrenset bidrag: Selv med en eksponentiell vekst de siste årene, sto solenergi for under 1% av Norges kraftproduksjon i 2023, så energitilskuddet er maginalt.

* Karbonregnskap: Produksjon av solcellepaneler, ofte i land som bruker kullkraft, har et betydelig karbonavtrykk. Selv om de er "rene" i drift, er den totale livsløpsgevinsten i Norge, med vår allerede rene kraftmiks, diskutabel sammenlignet med naturinngrepene.

INP mener det er på høy tid at posisjonen tar haldensernes bekymringer for irreversible naturødeleggelser på alvor. Vi kan ikke akseptere at våre mest verdifulle naturområder stykkes opp og ofres på alteret for en symbolpolitikk som i liten grad bidrar til reelle energiløsninger for Norge.

Vårt partiprogram er tydelig: Vi er imot elektrifisering av sokkelen som fortrenger kraftbehovet til landbasert industri, og vi vil stanse og reversere vindkraftverk på land og til havs som fører til irreversible naturødeleggelser.

Det samme prinsippet må gjelde for storskala solkraftverk i sårbar natur.

Det er på tide å sette foten ned. Høyåsmarka er ikke til salgs for kortsiktige og dårlig gjennomtenkte energiprosjekter. Haldenserne fortjener politikere som verner om naturen deres, ikke de som åpner døren for dens ødeleggelse. INP vil kjempe med nebb og klør for å bevare Høyåsmarka for fremtidige generasjoner.

Kommentaren er skrevet av

Knut Harald Kloster Bjørge
3. stortingskandidat for Østfold Industri- og Næringspartiet (INP)

Les mer fra Østfold INPs program for 2025-2029 ved å trykke her

#NorgeFørst, #RimeligStrøm, #NeiTilACER, #TaTilbakeKontrollen, #INP2025