Det er vår og det er valgkamp – kanskje har du sett politikere fra ulike partier dele ut flyers og informasjonsmateriell. Velgerkontakt er noe av det viktigste vi gjør. Det er grunnplanken i det norske demokratiet.
I møtet med velgerne får vi politikere innsikt i hva som rører seg i samfunnet. Innspill, kritikk, råd og forslag til løsninger. For partier som ennå ikke er representert på Stortinget, er denne kontakten avgjørende for i det hele tatt å bli sett og hørt.
Men nå ser vi et urovekkende trekk ved hvordan offentlige rom i økende grad gjøres utilgjengelige. Vi i INP har de siste dagene opplevd noe vi vil karakterisere som et regelrett angrep på demokratiet – og på Grunnloven selv.
Forvist fra folkets rom
Vi har blitt bortvist fra Oslo S med den begrunnelse at stasjonen eies av et aksjeselskap – riktignok et selskap der staten eier samtlige aksjer. Like fullt betraktes det som privat grunn, hvor grunnlovsfestet politisk ytring ikke tillates.
For de fleste av oss fremstår Oslo S som et offentlig rom – eid av fellesskapet. At vi nå nektes å dele ut informasjon til velgere der, er et varsko.
Det mest absurde eksempelet inntraff da tre INP-representanter på en tidlig mandagsmorgen stilte seg opp utenfor NRK for å dele ut flyers og spre litt humør. Vi hadde laget plakater med teksten: "Selv små partier vil på TV", og "NRK + INP = underholdning".
Christian Ringnes kom forbi og tok imot informasjon, og da en svart, skuddsikker statsrådsbil rullet opp foran inngangen, stoppet både statsråd Andreas Bjelland Eriksen og stortingsrepresentant Geir Pollestad fra Senterpartiet for en hyggelig prat. Pollestad ville til og med ha en selfie foran plakaten vår. Det var et godt øyeblikk – et uttrykk for styrken i det norske demokratiet: Uenige i sak, men på talefot. Sammen, i offentligheten.
Så snudde stemningen. En kvinne, som aldri presenterte seg, kom ut og ba oss forsvinne umiddelbart. Vi hadde ikke søkt tillatelse, ble det hevdet – og dessuten utgjorde vi en sikkerhetsrisiko.
Når jeg spurte hvilke sikkerhetsvurderinger som lå til grunn, fikk jeg ikke svar. Bare gjentatt beskjed: Fjern dere – dette er privat eiendom. Kvinnen gikk, men en svært hyggelig vekter ble stående igjen ved siden av oss. Vil vil rose ham, for hans oppgave om å kaste oss bort ble vanskelig når hans indre kompass og samvittighet mente noe annet. Det ble en stille akseptert “stand off” ingen kom til skade.
Grunnlovens grenser trekkes om i det stille
Vi i INP har full forståelse for at privatpersoner ikke ønsker uanmeldte politikere i hagen eller i stua. Privatlivets fred er ukrenkelig. Men eiendommen rundt NRK på Marienlyst er ikke en privat stue. Det er vårt felleseie. NRK er eid av staten, finansiert av skattebetalere med over 6 milliarder kroner årlig.
At 70 % av norske journalister stemmer på Arbeiderpartiet, SV, MDG eller Rødt er kjent. Det kan godt hende det oppleves ubehagelig at INP møter opp og utfordrer narrativet. Men det gir ikke statskanalen rett til å skyve grunnlovens §100 og §101 til side.
Grunnloven er ment å beskytte borgerne mot overgrep fra staten – ikke brukes som et juridisk prokuratorknep for å stilne stemmer. Professor Mads Andenæs ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo er tydelig: Staten bør ikke innskrenke borgernes rettigheter gjennom juridiske konstruksjoner som flytter eierskap til statlige aksjeselskaper.
Dette er mer enn et praktisk problem. Det er et demokratisk faresignal.
Når fellesskapet blir privat
Vi registrerer med bekymring hvordan stadig mer statlig eiendom organiseres i aksjeselskaper. Konsekvensen er at de samme arealene som tidligere var offentlige rom, nå anses som "privat grunn". Slik forsøker man å frata folk de rettighetene som grunnloven skulle garantere dem – med henvisning til at de befinner seg på statens "private" område.
Dette til tross for at staten ellers er ivrig i å minne oss om allemannsretten og ferdselsrett langs sjøen. Da gjelder fellesskapsprinsippet – men ikke når det kommer til politisk ytring?
Vi forstår selvsagt at NRK ikke ønsker kaotiske demonstrasjoner med lim, eggkasting eller sjikane mot ansatte. Slike handlinger kan fjernes med hjemmel i loven mot truende eller forstyrrende adferd. Men det er ikke det vi snakker om her.
Vi snakker om tre voksne mennesker som står rolig og deler ut flyers. Ingen roping. Ingen lim. Ingen sjikane. Bare valgkamp på godt gammeldags vis – i et samfunn som sier det setter pris på deltagelse.
Inviter oss inn – ikke vis oss ut
Vi håper NRK fremover velger å invitere oss til samfunnsdebatten, ikke bortvise oss fra offentligheten. Det ville ikke bare tjene demokratiet, men også NRKs eget samfunnsoppdrag.
7 av 10 NRK-ansatte får kanskje da høre noe annet enn det som beveger seg i ekkokamrene. Og kanskje noen av dem finner at de faktisk er enige med oss. Det er jo dét demokrati handler om: Å møte noe annet enn seg selv – og få velge.
