Statsbudsjettet for 2025 er ikke bare en samling tall – det
er en politisk erklæring. En erklæring om at distriktene skal underordnes, at
EU-tilpasning skal normaliseres, og at vanlige folk skal presses til å godta en
virkelighet de aldri har bedt om. For oss i Industri- og Næringspartiet (INP)
er dette ikke nytt – vi ropte varsko gjennom hele valgkampen. Men hva skjedde?
Mot slutten ble fokuset plutselig dreid mot Palestina. Norge forsvant fra
debatten. Rogaland ble glemt. Dette er klassisk avledningsmanøver fra partier
som ikke makter å løse oppgavene her hjemme – så de flytter oppmerksomheten ut
av landet.
Distrikts-Rogaland legges på slaktebenken
I stedet for å styrke lokalsamfunn, næringsliv og
infrastruktur, kuttes det i ordninger som kunne gitt livskraftige bygder.
Rogaland – med all sin kompetanse, vilje og verdiskaping – får knapt
handlingsrom. Det investeres i sentrale strukturer, mens distriktene får
smuler. Dette er ikke bare økonomisk svikt – det er et ideologisk valg. Et valg
som svekker hele den norske modellen. Det er en systematisk nedbygging av det
som har gjort Norge robust og mangfoldig.
Sentralisering som maktgrep
Sentralisering er ikke bare en praktisk løsning – det er et
maktgrep. Når stadig mer beslutningsmakt samles i Oslo, mister folk i
distriktene både innflytelse og mulighet til å forme sin egen hverdag.
Budsjettet viser null vilje til å styrke lokale initiativer. Det er en politikk
som bygger ned – ikke opp.
EU-tilpasning uten debatt
Gjennom regelverk, skatter og standarder ser vi en stadig
tettere tilpasning til EU. Det skjer i det stille – uten folkelig forankring,
uten åpen debatt. Norge formes etter en europeisk mal, mens folk flest står
maktesløse. INP står urokkelig: Norsk politikk skal formes i Norge – med norske
behov i sentrum.
Et budsjett som kveler bedrifter og studenter
For næringslivet i Rogaland er dette budsjettet en iskald
dusj. Ingen drahjelp til innovasjon, ingen insentiver til vekst. Små og
mellomstore bedrifter – selve ryggraden i vår region – får mer byråkrati,
høyere kostnader og mindre frihet. Studenter får det hardere, med strammere
støtte og dyrere liv. Dette budsjettet bygger ikke – det bremser.
Ingen håp for familier – bare fortetting og stagnasjon
Fødselstallene stuper, men budsjettet ignorerer det. I
stedet styrkes fortettingspolitikken, der folk tvinges inn i små
ettromsleiligheter. Hvem vil få barn når poden må bo på samme rom som
foreldrene – og kanskje bli boende der til han er 30? Dette er ikke
familiepolitikk. Det er urban tvang. Det er stagnasjon forkledd som utvikling.
Hvor er visjonene?
Ingen grep for å løse boligkrisen. Ingen kraftfulle tiltak
for energiforsyning. Ingen modige investeringer i fremtidens teknologi.
Regjeringen har valgt trygg forvaltning – men tryggheten er illusorisk. For
folk flest blir alt dyrere, og fremtiden mer usikker.
Takk til alle som stemte på AP?
Mange stemte på Arbeiderpartiet i håp om rettferdighet og
trygghet. Det de fikk, var et budsjett som ignorerer virkeligheten. Et budsjett
som ikke løser hverdagsutfordringene. Et budsjett som svikter. INP står fast:
Vi skal ikke godta dette. Vi skal ikke legge oss på rygg. Vi skal kjempe for et
Norge som setter egne innbyggere først – og Rogaland skal ikke ties i hjel.