Nyheter: "FN Sikkerhetsrådet og Folkeretten med stemmerett og autoritære nasjoner"

Tekst av Hans A. K. Aanesen, leder for Oslo INP senior.

Her 2 spørsmål som jeg prøver å besvare:

• Hvorledes er avstemningen i Sikkerhetsrådet til FN på vedtak med tanke på medlemslandene sin innflytelse?
• Har alle land lik stemmerett hvis vi ser bort fra vetoretten?

I FNs sikkerhetsråd har ikke alle medlemsland lik stemmerett, selv om det på overflaten kan virke slik.

Her er en oversikt over hvordan avstemningen fungerer:

1. Sammensetningen av Sikkerhetsrådet

Sikkerhetsrådet består av 15 medlemsland, fordelt slik:

• 5 faste medlemmer: USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike.
• 10 valgte medlemmer: Velges av Generalforsamlingen for to år av gangen, fordelt geografisk.

⸻

2. Avstemningsregler

a) For prosedyrespørsmål:

• Vedtak krever minst 9 av 15 stemmer – og ingen vetorett gjelder her.
• Alle medlemsland har én stemme hver, og flertall avgjør.

b) For substansielle spørsmål (f.eks. sanksjoner, militære tiltak, opprettelse av fredsbevarende operasjoner):

Vedtak krever:

• Minst 9 av 15 stemmer, inkludert at ingen av de 5 faste medlemmene stemmer imot.
• Altså: Et eneste nei fra et fast medlem (veto) stopper hele forslaget.

⸻

3. Vetoretten

• Kun de 5 faste medlemmene har vetorett.
• Dette gir dem enorm uforholdsmessig makt.
• De kan blokkere ethvert substansielt vedtak, selv om 14 av 15 land er for.

⸻

4. Lik stemmerett utenom vetoretten?

• Ja, formelt har alle land én stemme hver.
• Men i praksis betyr vetoretten at de faste medlemmene har langt større innflytelse:
  • De kan kontrollere hva som blir vedtatt.
  • De kan beskytte egne interesser eller allierte uansett verdensopinionen.

⸻

5. Konsekvensen av systemet

FN-sikkerhetsrådets effektivitet svekkes ofte fordi:

• Faste medlemmer bruker veto for å blokkere tiltak som strider mot egne politiske eller geopolitiske interesser.
• Eks: Russland har brukt veto gjentatte ganger i saker som gjelder Ukraina og Syria. USA har gjort det samme i saker som gjelder Israel.

⸻

Kort oppsummert:

Alle medlemsland har én stemme hver, men:

• De faste medlemmene har langt større makt på grunn av vetoretten.
• Uten vetorett ville stemmene vært mer likeverdige, men slik det er i dag, er innflytelsen til de faste medlemmene ikke proporsjonal, men dominerende.

Hvor mange diktaturer er medlemmer av FN?

Svaret avhenger litt av hvordan vi definerer «diktatur», men her 3 godt dokumentert overslag:

⸻

Hvor mange FN‑land klassifiseres som autoritære/diktaturer?

1. The Economist Democracy Index (2024)

Denne indeksen omfatter 164 FN-medlemsstater, hvorav 60 land kategoriseres som autoritære regimer .

2. WorldData.info

Siden oppgir at det finnes 60 diktatoriske systemer i verden i dag.

3. WorldPopulationReview

Oppgir et litt lavere tall: 52 land under faktisk diktatur eller autoritært styre.

⸻

Hva forklarer forskjellene i tallene?

• Autoritært regime vs. diktatur: Noen indekser (f.eks. Democracy Index) skiller mellom “hybrid regimes” og “closed autocracies”, andre oppfatter hybridregimer som autoritære.
• Forskjellige inkluderinger: Hvilke FN-land som inngår, og hvorvidt territorier med selvstyre er med, varierer.

⸻

Konklusjon

• Ca. 60 FN-medlemmer klassifiseres som autoritære i anerkjente demokratirangsystemer.
• Mindre konservative beregninger, som enkelte lister, oppgir nærmere 52 diktaturer.

Så svaret er: Omtrent halvparten av medlemslandene i FN faller under betegnelsen autoritære/styresett med betydelige diktatoriske trekk.

⸻

Hvis vi definerer “diktatur” som autoritære regimer i henhold til Economist Intelligence Unit (Democracy Index 2024), består FN medlemmene av ca. 60 autoritære regimer blant omtrent 167 land og områder som indeksen dekker  .

⸻

Hva betyr dette i praksis?

Av 167 regjeringssystemer er:

• 25 fullverdige demokratier
• 46 “flawed democracies”
• 36 hybridregimer
• 60 autoritære regimer (~36 %)  

Disse autoritære landene utgjør ca. 39 % av verdens befolkning.

⸻

Eksempler på autoritære FN-medlemmer

Noen land i denne kategorien (laveste score på indeksenskalaen):

• Nord-Korea, Afghanistan, Myanmar, Kina, Russland, Venezuela, Turkmenistan, …
• Blant de mest undertrykkende: Afghanistan (score ~0,25), Myanmar (~0,96), Nord-Korea (~1,08)    .

⸻

Hvorfor er tallet rundt 60?

• I 2014 var det 52 autoritære regimer sammenlignet med 60 nå – en merkbar økning.
• Økningen betyr at enkelte land har sklidd inn i autoritær status i løpet av det siste tiåret.

⸻

Oppsummering

• ~60 FN-medlemmer regnes som autoritære regimer (demokratisk definerte diktaturer).
• Tallet inkluderer sterkt undertrykkende stater med omfattende begrensninger på politiske rettigheter og sivile friheter.
• Dette utgjør omtrent 36 % av alle vurderte regimer, og 39 % av verdens befolkning bor i disse landene.

Hvorledes er Folkeretten bygget opp for å vedta sanksjoner og fordømmelser i forhold til FN?

Folkeretten og FN henger tett sammen når det gjelder sanksjoner og fordømmelser, men de har ulike mekanismer og nivåer av juridisk binding. Her er en oversikt:

⸻

Hva er folkerett?

Folkeretten (internasjonal rett) er det rettssystemet som regulerer forhold mellom stater og internasjonale aktører. Den er basert på:

• Traktater (som FN-pakten, Genèvekonvensjonene)
• Internasjonal sedvanerett
• Generelle rettsprinsipper
• Rettspraksis fra internasjonale domstoler
• Juridisk teori og doktriner

⸻

FN og folkeretten

FN er selve hovedinstrumentet i det moderne folkerettslige systemet. FN-pakten (1945) er en grunnleggende traktat i folkeretten.

⸻

Vedtak om sanksjoner og fordømmelser: To hovedveier

1. Sikkerhetsrådet (bindende vedtak – kapittel VII i FN-pakten)

Sikkerhetsrådet kan, under kapittel VII, vedta:

• Sanksjoner (økonomiske, diplomatiske, militære)
• Militære inngrep
• Fredsbevarende styrker

Nøkkelpunkt:

• Vedtak er bindende for alle FN-land (artikkel 25 i FN-pakten).
• Vetoretten til de fem faste medlemmene gjelder.
• F.eks. sanksjoner mot Nord-Korea, Iran, Taliban er vedtatt her.

⸻

2. General­forsamlingen (ikke-bindende resolusjoner)

Generalforsamlingen kan:

• Fordømme stater
• Kreve stans i krig eller brudd på menneskerettigheter
• Oppfordre til tiltak (men uten juridisk tvang)

Viktig:

• Vedtakene er ikke rettslig bindende, men har stor moralsk og politisk tyngde.
• De viser hva verdenssamfunnet mener.
• Eksempel: Fordømmelse av Russlands invasjon av Ukraina i 2022, hvor 141 land stemte for.

⸻

Hvem kan iverksette sanksjoner i henhold til folkeretten?

Aktør	Kan vedta sanksjoner?	Bindende?	Kommentar
FN Sikkerhetsråd	Ja	Ja	Har global legitimitet og folkerettslig autoritet.
FN Generalforsamling	Nei	Nei	Kun symbolsk/moralsk.
Enkeltstater eller grupper (som EU/NATO)	Ja	Delvis	Lovlig hvis det ikke strider mot FN-pakten. Eks: EU-sanksjoner mot Russland.
Internasjonale domstoler (f.eks. ICJ, ICC)	Nei (ikke sanksjoner)	Nei	Kan felle dom, men ikke iverksette sanksjoner selv.

Når er sanksjoner lovlige i folkeretten?

Sanksjoner er lovlige dersom:

1. De vedtas av Sikkerhetsrådet, eller
2. De er proportionale og respektfulle overfor menneskerettigheter, f.eks. som respons på folkerettsbrudd.

⸻

Hvorfor brukes ofte Generalforsamlingen til fordømmelser?

Fordi Sikkerhetsrådet ofte blokk­eres av veto (f.eks. Russland eller USA), bruker verdenssamfunnet Generalforsamlingen til å:

• Fordømme brudd på folkeretten
• Vedta resolusjoner som viser global opinion
• Legitimere videre handling (f.eks. støtte til Ukraina)

Oppsummert: