𝑉𝑖𝑛𝑑𝑘𝑟𝑎𝑓𝑡𝑢𝑡𝑏𝑦𝑔𝑔𝑖𝑛𝑔 𝑝𝑎̊ 𝑙𝑎𝑛𝑑 𝑚𝑒𝑑𝑓ø𝑟𝑒𝑟 𝑜𝑚𝑓𝑎𝑡𝑡𝑒𝑛𝑑𝑒 𝑜𝑔 𝑖𝑟𝑟𝑒𝑣𝑒𝑟𝑠𝑖𝑏𝑙𝑒 ø𝑑𝑒𝑙𝑒𝑔𝑔𝑒𝑙𝑠𝑒𝑟 𝑎𝑣 𝑣𝑒𝑟𝑑𝑖𝑓𝑢𝑙𝑙 𝑛𝑜𝑟𝑠𝑘 𝑛𝑎𝑡𝑢𝑟 – 𝑖𝑛𝑘𝑙𝑢𝑑𝑒𝑟𝑡 𝑣𝑎̊𝑟𝑒 𝑠𝑖𝑠𝑡𝑒 𝑖𝑛𝑛𝑔𝑟𝑒𝑝𝑠𝑓𝑟𝑖𝑒 𝑜𝑚𝑟𝑎̊𝑑𝑒𝑟 – 𝑜𝑔 𝑡𝑟𝑢𝑒𝑟 𝑑𝑒𝑡 𝑏𝑖𝑜𝑙𝑜𝑔𝑖𝑠𝑘𝑒 𝑚𝑎𝑛𝑔𝑓𝑜𝑙𝑑𝑒𝑡. 𝐸𝑟 𝑑𝑒𝑡 𝐴𝑟𝑒𝑚𝑎𝑟𝑘𝑠 𝑡𝑢𝑟 𝑡𝑖𝑙 𝑎̊ 𝑜𝑓𝑟𝑒 𝑛𝑎𝑡𝑢𝑟𝑒𝑛 𝑛𝑎̊?
Vi må ikke la oss blende av at vindkraft er «grønn». På land og til vanns har denne industrien en mørk bakside. Naturverdier ofres i et tempo vi aldri før har sett, med enorme inngrep i noen av Norges mest urørte landskap.
Akkurat nå står det utbyggere i kø, som kontakter kommuner i Østfold. De ønsker å bygge vindkraft-/ solpanel anlegg i uberørt natur, og på den listen er blant annet Sarpsborg, Halden, Aremark, Rakkestad.
𝐈𝐍𝐏 𝐤𝐫𝐞𝐯𝐞𝐫 𝐞𝐧 𝐧𝐲 𝐤𝐮𝐫𝐬
Industri- og Næringspartiet i Østfold er et av de få partiene som vil stanse all ny vindkraft på land og hav og arbeide for å reversere de mest naturfiendtlige anleggene.
INP mener det finnes langt bedre måter å sikre kraft og industri på:
* Oppgrader vannkraftverkene, som gir mer effekt uten nye naturinngrep
* Energieffektiviser bygg og industri, den billigste kilowattimmen er den som aldri brukes
* Bygg kjernekraft der infrastruktur allerede har industripreg, fremfor å sprenge fjell, rasere skog og myrer i uberørt natur
𝐄𝐧𝐨𝐫𝐦𝐞 𝐯𝐚𝐫𝐢𝐠𝐞 𝐧𝐚𝐭𝐮𝐫𝐢𝐧𝐧𝐠𝐫𝐞𝐩 𝐨𝐠 𝐬𝐚̊𝐫 𝐢 𝐮𝐛𝐞𝐫ø𝐫𝐭 𝐧𝐨𝐫𝐬𝐤 𝐧𝐚𝐭𝐮𝐫
Vindkraft på land er den mest arealkrevende energiformen i Norge, og utbyggingen de siste årene er blant de største naturinngrepene i norsk historie. Mye skjer i sårbare fjell-, hei- og myrområder som tidligere var urørt villmark.
NVE har beregnet at vindkraftverk allerede har fratatt ca. 385 km² natur status som inngrepsfri, og totalt er rundt 800 km² regulert til vindkraftutbygging. Dette betyr veier og sprengte fjellflater midt i områder som før var uberørt natur.
En vindturbin har 15–30 års levetid, men naturinngrepene varer evig. Sprengte fjell og opparbeidede veier lar seg ikke tilbakestille.
Fageksperter anslår at naturen kan bruke titusener av år på å gro til igjen etter vindkraftutbygging – skadene er nærmest irreversible. Vi kan ikke redde klimaet ved å ødelegge naturen, snarere tvertimot.
Derfor vil INP stanse videre vindkraftutbygging på land og til vanns, herunder arbeide for å gjenopprette ødelagt natur der det er mulig, så vi ivaretar artsmangfoldet og de siste villmarkene for fremtidige generasjoner.
Utbyggingen av landbasert vindkraft i Norge har akselerert betydelig det siste tiåret. Norge har allerede 65 vindparker med 1 392 turbiner i drift – hver av dem opptil 250 meter høye – og flere titalls prosjekter er klargjort for bygging .
Tallene høres kanskje beskjedne ut, men materialregnestykket viser hvilken naturindustri vi har sluppet løs:
* Stål Ca per turbin 250 tonn/ totalt for alle nåværende turbiner 340 000 tonn
* Betong ≈ 400 m³ (≈ 1 000) per turbin/ totalt for alle nåværende turbiner 1,3 millioner tonn
* Hydraulisk olje/ girolje ≈ 300 liter per turbin/ totalt for alle nåværende turbiner 400 000 liter
Bare stålbehovet tilsvarer å smelte ned Svinesundbroen (1400 tonn stål) 243 ganger.
Betongen benyttet er nok til en sammenhengende motorvei fra Svinesund til Tromsø.
𝐀𝐫𝐭𝐬𝐦𝐚𝐧𝐠𝐟𝐨𝐥𝐝 𝐨𝐠 𝐭𝐫𝐮𝐞𝐝𝐞 𝐝𝐲𝐫𝐞𝐚𝐫𝐭𝐞𝐫 𝐮𝐧𝐝𝐞𝐫 𝐩𝐫𝐞𝐬𝐬
Vindkraftanlegg bygges i leveområdene til mange truede arter. De nye veiene splitter opp landskapet og ødelegger leveområdene til sårbare arter.
Areal inngrep er den største trusselen mot mangfoldet – over 90 % av norske rødlistede arter trues av tap av leveområder.
Konsekvensene merkes allerede: Over hundre havørner er drept av vindturbiner i Smøla vindpark, noe som viser hvordan turbiner kan ramme dyrelivet.
Friluftsliv og landskap ofres, og Aremark er i ferd med å bli Østfolds skrekkeksempel
Lokale friluftsområder går tapt når turbiner og veier tar over landskapet. Et vindkraftverk er et industriområde som permanent endrer landskapet.
Nå planlegges tre vindparker i Aremark (Vestfjella, Ankerfjella, Aremark Øst) med opptil 59 turbiner over et areal på 34 km².
Planen i Aremark vil ødelegge et av regionens største og flotteste turområder med støy, forurensning og irreversible skader på naturen. Lokale innbyggere mister naturen de brukte til jakt, fiske og rekreasjon.
𝐇𝐯𝐢𝐬 𝐀𝐫𝐞𝐦𝐚𝐫𝐤-𝐮𝐭𝐛𝐲𝐠𝐠𝐢𝐧𝐠𝐞𝐧 𝐚𝐯 𝐯𝐢𝐧𝐝𝐤𝐫𝐚𝐟𝐭 𝐫𝐞𝐚𝐥𝐢𝐬𝐞𝐫𝐞𝐬 𝐛𝐞𝐭𝐲𝐫 𝐝𝐞𝐭:
* ≈ 15 000 tonn stål
* ≈ 57 000 tonn betong (og drenering av myr som i seg selv frigir lagret CO₂)
* ≈ 18 000 liter olje som følger med turbinene hele levetiden
* Mange km veier på opptil 9 m bredde som fragmenterer skog og myr, mens rotorblad på 150 m tar livet av storfugl og rovfugl
Fylkestinget sa allerede i 2012 at her skal det ikke bygges vindkraft. Likevel presses prosjektet videre av posisjonen i Aremark kommune og krever i tillegg en 132 kVlinje til Halden.
Aremarkinger og haldensere vil både høre turbindur og se blinkende nattlys, mens kraften i hovedsak eksporteres ut av regionen.
I et land der strømmen allerede er 98 % vannkraft, reduserer landvind eller havvind verken norske utslipp eller europeisk kullbruk nevneverdig.
Industri- og Næringspartiet i Østfold sier et kompromissløst nei – og oppfordrer alle kommunestyrer i regionen og i Norge til å gjøre det samme før det er for sent, for en ting er sikker og det er at de neste generasjoner vil lide for det.
Kommentaren er skrevet av
Ole Kristian Sørlie (1. kandidat til stortingsvalget fra INP Østfold)
Iselin Liliegren Helgesen (2. kandidat til stortingsvalget fra INP Østfold)
Knut Harald Kloster Bjørge (3. kandidat til stortingsvalget fra INP Østfold)
Les mer fra Østfold INPs program for 2025-2029 ved å trykke på lenken her:
#Inp2025, #2025Inp,#NeiTilVindkraft,
