Samfunn/helse
Ole Martin Martinsen 28.08.2023
Alle partier omtaler dette i velformulerte vendinger, men de snakker ikke om «elefanten i rommet», nemlig en ledelsesform som har skapt langt flere ledelsesnivåer og byråkratisert arbeidsprosessene.
På de store sykehusene er det nå opp til 6 ledelsesnivåer mot tidligere 3, før helsereformen ble innført for vel 20 år siden.
I denne reformen ble det etablert helseforetak hvor sykehusene tidligere var autonome (selvstyrte) uten annen synlig effekt enn kraftig økning av utgiftene.
Derfor må man ta tak i de strukturelle problemene ellers blir det som å «kaste vann på gåsa»!
Dette krever handlekraft, og jeg sier som kvinnen som var på Dagsnytt 1800 fredag kveld og som hadde opplevd kritiske forhold under sin fødsel i Tromsø i sommer: Nå er det på tide med å gå «fra ord til handling»!
Vi må:
Avvikle NPM (New Public Management)
NPM er en målstyrt ledelsesform som ble innført fra 1990 (NOU1989:5) Dette vil redusere antall ledelsesnivåer, enheter og direktorater. Dette vil føre til en markant høyere produktivitet, mer arbeidsglede med mindre sykefravær.
Innføre intensjonsbasert ledelse
Forenklet snakker vi om å snu «pyramiden» på hodet hvor beslutningene flyttes til fremste linje der hvor oppgavene løses i praksis. En ledelsesform hvor kunnskap og tillit erstatter mål og kontroll. Økende målstyring har fått vokse frem som en «kreftsvulst» som hindrer effektivitet og handlingsrom.
Noen må naturligvis arbeide med administrative oppgaver, herunder i praksis sørge for logistikken slik at de i fremste linjene, enten det er en operasjonssal på sykehus, i helsehuset, eller i undervisningsrommet og lignende, hvor verdiene skapes og kunnskap overføres.
Paradokset i dag er at du ofte må inn i stabene for å øke din lønn. Hvorfor skal en ha bedre betalt for en administrativ rolle med fast arbeidstid, enn en sykepleier i turnus eller lærer som driver undervisning?
Vi har ca. 17 tusen sykepleiere som ikke jobber i fremste linje, så vi mangler ikke fagfolk, heller ikke hjelpepleiere, men det må lønne seg å jobbe i front.
Mange har pekt på at Norges byråkrati, les Statens utgifter, er skyhøye.
1 av 3 arbeidstakerne i landet er sysselsatt i det offentlige.
Det offentliges andel av BNP har markant økt de siste årene, også under Solberg-regjeringens åtte år.
Rangering av land i OECD etter offentlig sektor som andel i prosent av landets BNP (2019). Andelen har økt til 66 prosent for 2020. Illustrasjon: OECD OG SSB via Nettavisen
Ingen andre land har større andel.
Både i Finland, Island, Sverige og Danmark er offentlig sektors andel av økonomien opp mot 10 prosentpoeng lavere. Tjenestetilbudet er neppe dårligere, særlig for Finlands del er den på flere områder bedre.
Ole Martin Martinsen
Dette er en lett bearbeidet versjon av innlegget som ble publisert i gruppen Vi som har et stort hjerte for eldreomsorgen i oljenasjonen Norge, lørdag 19. august.
