INP mener

Havvindturbiner:


Symboltiltak uten klimaeffekt!

Et miljøproblem av dimensjoner!


Det er ikke kraftmangel i Norge som er utfordringen. Utfordringen er at vi eksporterer kraft til resten av Europa og importerer strømpriser vi aldri har sett maken til.

INP ville, om vi satt med makta nå, prioritert det norske energimarkedet og unødvendiggjort hele vindkraftverk satsingen.


14.05.22 Kronikk av Owe Ingemann Waltherzøe

Vi er vitne til en hodeløs klimasatsing.


INP ønsker å ta ned klimasatsingen til et realistisk mål, fratre Parisavtalen og ta en ledende rolle som verdens "plast i havet politi", noe som faktisk er målbart og gjør en forskjell for kommende generasjoner.

La oss rydde i verdens matfat.

Hver nasjon kan gjøre verden til et bedre sted å bo, vi i Norge kan gjøre det ved å igangsette prosjekter som gjør noe for miljøet. Så får heller andre nasjoner som faktisk bidrar til klimagassutslipp av litt størrelse, gjøre noe for klimaet om de selv mener det er mulig.


24.04.22 

Trygdejustert lønn -

et gufs fra en svunnen tid.

Sittende regjering, AP+SP vurderer seriøst å sosialt dumpe minstepensjonister og nå altså også de uføre. Det er nesten så en ikke helt tror det en leser og lurer på om det er «FAKE NEWS».

Siste ut er å tilby næringslivet, via NAV, delvis uføre med lavere lønn, for samme jobb, fordi delvis uføre regnes som mindre produktive, mindre effektive og må ofte ha tilpasset arbeidstid og arbeidssted.


11.03.22 

INP råder regjeringen til å legge bort planene om å forlenge de midlertidige bestemmels om bruk av koronasertifikat.

Smittevernloven og koronasertifikat bør nå skrinlegges i sin helhet. Smittevernetaten kan ikke avskaffe rettsstaten og sette store deler av Grunnloven og menneskerettighetene til side. Norge skal ikke styre landet via Smittevernloven.


03.03.22 - HØRINGSSVAR

INP råder regjeringen til å legge bort planene for vindparker i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.

Vi ikke vet nok om miljøkonsekvensene som avskalling av plast, utslipp av turbinolje og smøreolje fra vindturbinene har på det marinbiologiske mangfoldet og i næringskjeden opp til menneske fra de planlagte områdene.

INP er klare på at Norge ikke har behov for vindturbiner offshore.


11.02.22

Hvilke fylker skal

separeres ? 


Folkeavstemningen kan avgjøre Innlandets skjebne. Den nye fylkesinndelingen kan påvirke valgkretsene.

Senterpartiet har slått seg opp

på motstand mot kommune- og fylkessammenslåinger.


Politisk analyse v/Svein Tore

Skal vi rasere vernede vassdrag for å redde strømprisen ?


INP mener det er et dårlig alternativ


Det finnes alternativer for å imøtekomme økt energibehov, og med spennende bonuser.


Krafta tilhører det norske folk.

Torsdag 20.januar samlet folk seg i de store byene for å si ifra.

INP tar kampen, og vi vil ta problemet ved rota.


20.januar 2022

Strøm skal ikke være en luksusvare for de med god råd, men en del av vårt felles gode.

Det blir vår kamp, en kamp vi ikke burde hatt.


Helt nødvendig å elektrifisere sokkelen med kraft fra land, ifølge oljeministeren.......

14.januar 2022

At dagens regjering fortsetter i samme sporet som forrige regjering viser bare behovet for en radikal endring av Stortingsammensetningen.


La oss slå fast først som sist: Norge har ikke en strømkrise, vi har en strømpriskrise.

12.januar 2022

De kortsiktige konsekvensene vi sett i vinter, er et voldsomt hopp i strømprisen. 2021 har ikke vært et år som skulle tilsi at prisene skal være så astronomiske.

Vi ser allerede de første konkursene i industrien på grunn av strømprisene,som gjør at man ikke lenger har driftsgrunnlag.

I en del bransjer utgjør en kostnadsøkning på 5 øre pr. kWt kroken på døra.


Er ikke politikerne en del av folket ?

11.januar 2022

"Politikerforakt" er et ord sentrale politikere selv oppfant for å beskrive kritikk fra folket, særlig når de blir tatt "med buksa nede".

Lønnen er et stadig tilbakevendende tema. Hva er riktig lønnsnivå og hva skal den kompensere?

De aller fleste av oss misliker at broilere oppvokst i egen organisasjonsboble gjør det til en karrierevei å leve av å være stortingspolitiker hele livet.

Polarisering

11.januar 2022

I kontroversielle tider polariseres stemmene. Folket søker til ytterkantene som ofte er klare på løsninger.

Rødt har vært klare på sin motstand mot de høye strømprisene og de tiltak de skiftende regjeringer har gjort og som har ført til at vi nå er i en strømpriskrise.

 Udemokratisk statskanal ? 

INP støtter Hexeberg i denne artikkelen, og bekymringen for at demokratiets grunnpilarer forvitrer under medienes ensidige fokus på landets politiske elite under valg.


I forkant av og under valget i 2021, ignorerte pressens bevisst bortimot 110 tusen velgere.

Dette tallet viser at svært mange er bekymret for hvordan landet styres, og ser seg om etter andre i det politiske landskapet.

Hadde riksmedia evnet å omtale politikken til alle partiene som ønsker en kursendring, tør vi påstå at dette tallet ville vært mangedoblet.

M24


Endre Simonsen JOURNALIST

PUBLISERT Mandag 20. desember 2021 - 05:55

Raser mot NRKs politiske dekning:

 – No-platforming av dimensjoner


Flere av de mindre partiene reagerer på at NRKs politiske dekning av de mindre partiene ligger på 1,9 prosent.         – Vi har redaksjonell frihet til å sette sammen våre egne tilbud, svarer NRK-redaktør



et debattinnlegg i Medier24 går fem mindre partier hardt ut mot NRKs dekning av norsk politikk i forkant av valget i høst.


De mener mindre partier ble ekskludert fra dekningen og viser til en kvantitativ kartlegging av Retriever som viser at 1,9 prosent handlet om de øvrige sju riksdekkende og seks fylkesvise partiene som ikke er på Stortinget.

Samtlige av partiene utenfor Stortinget fikk totalt sett 3,57 prosent av stemmene.

Erik Hexeberg er leder i Helsepartiet, og er en av dem som står bak kritikken mot NRK.

– Vi mener det er et alvorlig demokratisk problem at opposisjonen utenfor Stortinget ikke får lov til å bli synlige i offentlig eide medier. Vi sier ikke at vi skal ha akkurat lik dekning, men det som foregår her er en total diskriminering, sier Hexeberg til Medier24.

– Konsekvensene er at man skaper et system i Norge hvor det kun er partier som er på Stortinget som har mulighet til å bli gjenvalgt.

NRK Nyheter avviser kritikken. Les hele NRKs svar lenger ned

I partiguiden som NRK publiserte i god tid før valget ble Helsepartiet og de andre mindre partiene opplyst om.

De ble de også i en større sak som omhandlet alle de andre partiene som stilte til stortingsvalget 2021.

– Men dere blir jo faktisk nevnt i NRK-saker og i partiguiden?

– Ja, vi blir nevnt. Men vi blir ikke nevnt med hva vi står for. Vi blir kanskje nevnt i partiguiden, men verken der eller i Valgomaten kommer det opp hvilke politikk vi har, svarer Hexeberg.

Han mener mange av velgerne bruker valgomatene for bekrefte eller avkrefte sine egne valg.

– Da blir man ikke gjort oppmerksom på at partiet eksisterer, for det kommer ikke opp som et alternativ.

– Alle politiske partiet og organisasjoner kjemper om oppmerksomhet. Er det ikke også deres eget ansvar å komme på NRKs flater?

– Selvfølgelig. Men jeg mener NRK holder på med no-platforming.

I høst klaget Helsepartiet NRK inn for Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE).

Bakgrunnen var at NRK brukte en artikkel fra Bergens Tidende som utgangspunkt for en debatt i Dagsnytt 18.

Her kommer Hexeberg med flere utsagn og deler av artikkelen inneholder også Helsepartiets politikk.

Likevel ble professor i ernæring Birger Svihus invitert til debatt med Helsedirektoratet. Hexeberg ble derimot ikke invitert for å forsvare sine egne utsagn.


Avfeier kritikken

Helsepartiet skal nå klage NRK inn til Pressens Faglige Utvalg på det grunnlaget, ifølge Hexeberg.

– Det er en no-platforming av dimensjoner, sier han.

– Men mediene har jo sin fulle rett til å velge sine egne kilder?

– Har mediene et informasjonsansvar overfor befolkningen, eller har de kun et ansvar for å gjøre sine egne valg? Er det journalistisk frihet å drive med no-platforming? Skal den journalistiske friheten brukes til no-platforming av opposisjonen utenfor Stortinget? spør Hexeberg.

Han mener det må eksistere et minimum av hva NRK som allmennkringkaster skal synliggjøre de forskjellige partiene for at velgerne skal få lov til å kunne velge så fritt som mulig.

– Hvor mener du det minimumskravet skal ligge?

– Jeg mener det er ingen problem å inkludere alle partiene i valgomatene. Det er en teknisk sak. Det er heller ingen sak å inkludere det i en partiguide. Jeg synes også man burde organisere en partilederdebatt på en slik måte at man inkluderte alle partiene som stilte i alle valgkretser, svarer Hexeberg.

Medier24 har forelagt kritikken overfor NRK.

I e-post avfeier redaktør for Nyhetsdivisjonen i NRK, Knut Magnus Berge, på det sterkeste at de driver med no-platforming.

– NRK driver ikke med no-platforming. Men vi har redaksjonell frihet til å sette sammen våre egne tilbud. Det gjør vi ut fra en forutsetning om å skape en balansert dekning. Det mener vi at vi har gjort – også med tanke på forholdet mellom størrelse og omtale. NRK dekket også småpartiene i valgkampen, men ikke i så stor grad som partiene selv ønsker, svarer Berge til Medier24.


– Ikke noe demokratisk problem

Johannes Bergh er leder av Stortingsvalg-undersøkelsen ved Institutt for samfunnsforskning.

Han mener de mindre partiene kan ha et poeng i at dekningen av de større og etablerte partiene gjør at de øker sjansen for å bli gjenvalgt.

– De har for så vidt et poeng med at de store partiene på Stortinget får mer dekning, og at det kan bidra til at de blir gjenvalgt. Det å få oppmerksomhet i politikken bidrar til at velgere legger merke til dem og øker sjansen for et bedre valg, sier Bergh til Medier24.

Samtidig er han rask med å understreke at Norge har et åpent system med et bredt spekter av partier som er representert.

Bergh synes ikke umiddelbart at tallene fra Retriever som viser 1,9 prosent av NRKs politiske dekning er særlig lavt, når man ser på oppslutningen til partiene.

Han er klar på at det sier seg selv at mediene ikke kan dekke alle partiene likt.

– Det vil være rimelig at de dekker partier som har makt og som har stor oppslutning i større grad enn mange andre partier som står utenfor Stortinget.

– De mindre partiene kaller det et demokratisk problem. Er det et demokratisk problem?

– Nei, det vil jeg ikke si. Det er ikke noe demokratisk problem at de får mindre dekning. Disse partiene er veldig små og har liten oppslutning. Særlig Helsepartiet har liten oppslutning i befolkningen, og da er det ikke rimelig å forvente at de skal få en dekning på linje med de store partiene.